Jan the Man

Om meget kort tid skal jeg ha eksamen i engelsk, skriftlig og muntlig. For å fjerne all tvil og samtidig redde litt av min egen stolthet: Nei, jeg strøk ikke i engelsk. Grunnen til at jeg nå tar dette faget, er at jeg ikke har dekket kravet for studiekompetanse ved å ha to studieretningsfag over to år. Nok om det.

Planen her var å skryte litt av Bryne VGS. Eller nærmere bestemt av engelsklæreren Jan, som jobber der. Jeg ringte skolen og spurte etter Jan i går, da jeg fant ut at det kanskje var på høy tid å begynne å forberede seg til disse eksamenene som faktisk er allerede i begynnelsen av mai ("på høy tid" ja, det er vel strengt tatt ganske lenge siden det var på høy tid å begynne å tenke på dette).

Jan inviterte meg opp til hans lærerrom, hvor han hadde funnet frem fjorårets eksamensoppgaver og læreboken i engelsk. Han sjekket også opp om det var mulig å få ny eksamensordning (altså at man får utdelt et tema dagen før eksamen som man skal snakke om) for privatistelever, som det er for "vanlige" elever. Dette har jeg foreløpig ikke fått svar på, men jeg slenger opp en bønn i ny og ne om at det skal gå i orden. Det hadde definitivt vært en enkel måte å gjøre det på, siden det ikke krever at man kan noe av pensum -- i tillegg til at man slipper å lese romaner, noveller og dikt som man skal kunne oppsummere. Hekkan, hvis det ikke går, har jeg et relativt stort problem. Nei, da har jeg et STORT problem. Det er ingenting relativt med det. Til slutt ga Jan meg noen tips om typiske eksamensoppgaver som hadde vært tidligere år, samtidig som han nevnte noen ting som kunne være greit å ha litt kontroll på før "den store dagen".

Jans velvilje toppes ved at han ikke en eneste gang nevnte at jeg var seint ute med forberedelsene. Jeg innbiller meg at privatistelever som nærmest forventer god hjelp og veiledning halvannen uke før eksamen, uten å ha forberedt noe som helst selv, ikke akkurat er lærerenes våte drøm. Likevel tok altså Jan på den vennlige masken og nevnte ikke tidspresset med et ord -- noe han skal ha mye honnør for! For én ting er sikkert: At jeg er ute i seneste laget, er jeg 100% klar over. Jeg trenger faktisk ikke en demotiverende lærer som forteller meg det.

Til slutt: Takk Jan! Synd jeg aldri fikk ha deg som lærer da jeg gikk på Bryne VGS. Og synd at du aldri kommer til å lese dette, for jeg kommer ikke til å si alt dette til deg face-to-face.