Velkomen!



  • Eg trivst godt på sykkelturar åleine, og her på bloggen min kan du lesa om turen min frå Nordkapp til Lindesnes denne sommaren. Eg gler meg til flotte naturopplevingar, besøk i opne vegkyrkjer og på kunstutstillinger. Samtidig gler eg meg sjølvsagt til sjølve syklinga! For tre år sidan bestemte eg meg for at dette skulle eg gjennomføra før eg blei 50 år. Det klarer eg greitt, for eg er ennå bare 48. Når eg ikkje er på sykkeltur, bur eg på Bryne saman med familien min. Eg arbeider som tekstilkunstnar og i tillegg underviser eg i piano ved Time kulturskule.

mars 2008

su ty on to fr la
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30 31          
Powered by TypePad

søndag, 16 mars 2008

Eg anbefaler alle å dra nordover!

Eg møter enno folk som er innom sykkelbloggen min. Kjekt!

Eg ser tilbake på sykkelturen med stor glede! I fjor sommar var eg tilbake i Nordland saman med Arne, mannen min. Denne gongen køyrde me bil med syklar bakpå. Me fekk oss fine sykkelturar ut på øyer på Helgelandskysten og fann enno fleire skulpturar i Skulpturlandskap Nordland!  - til og med skulpturen på Vedøya utanfor Røst!! Me fekk oppleva Nordland i strålande sol!! Heilt fantastisk! No har eg bare 9 skulpturar att av dei 33, og håpar på ein sykkeltur til for å finna resten!

Om nokon ønskjer kontakt med meg og råd for sykkeltur eller anna, må de bare ta kontakt med meg på mail. Eg er ikkje så ofte innom sykkelbloggen, men vil svært gjerne anbefala andre å ta seg lange sykkelturar!! - eller andre turar nordover. For det var utan tvil dei tre nordlegaste fylka som gjorde størst inntrykk!

Mailadresse: inger_bakke_berge (at) hotmail dot com

måndag, 25 juli 2005

Tankar om turen

Bilde_032_7 Eg begynner kanskje å landa nå, fem dagar etter turen. I morges starta eg med ein god morgontur på sykkel. Hadde yndlingsrunden min til Undheim, Sælandskogen, Melsvatnet, Lye og heim. Ca tre mil, med ny pers i tid. Eg er i god form! Skulle turen i dag vore heilt vellukka, hadde eg hatt eit bad i Melsvatnet. Det får eg ta ein annan dag.

Eg er veldig takknemleg for at alt gjekk så godt på turen min! Det hadde vore hardt å ikkje kunne fullføra. Eg har aldri vore i tvil om at eg ville klara det, om det ikkje skjedde eit uhell av eit eller anna slag. At eg kom til å følgje reiseruta mi så direkte som eg gjorde, hadde eg ikkje forventa. Eg var borte i fem veker. 33 dagar frå eg var på Nordkapp til eg fekk den flotte mottakinga på Lindesnes. Av desse dagane har eg hatt 25 sykkeldagar, tre dagar med fjellturer (Torghatten var bare ein avstikkar på ein lang sykkeldag) og fem kviledagar/korte sykkeldagar.

Litt meir statistikk: Eg har sykla 3300 km. Kortaste vegen mellom desse to punkta er 2518 km. Dei heile sykkeldagane sykla eg mellom 87 og 154 km. Snitt pr dag: 110 km.

Eg har overnatta fem netter privat, ei natt på Hurtigruta, tre netter på hotell/rom, elleve netter på vandrerhjem, to netter på turistforeningshytte, to i campinghytte og ti netter i telt.

Tunnel Eg har reist med 20 ferjer og sykla gjennom ca 40 tunnelar. Tunnelar kunne nok blitt eit kapittel for seg. På Helgelandskysten er det mange av dei, og fleire av dei er tre km lange. Det går faktisk ganske greitt å sykla gjennom desse. Dei lengste er som regel ikkje dei verste. Der er det godt med både lys og vifter. Som syklist gjeld det å bli sett. Eg har utstyrt meg med refleksvest, blinkande lys foran og bak på sykkelen i tillegg til lykt foran og bak + refleks på klær. På denne turen var det ingen farlege situasjonar for meg i tunnelar, men eg har hatt ein svært farleg situasjon i ein lang tunnel på E39 for nokre år sidan. Ein trailer presterte å køyra forbi ein annan trailer inni tunnelen! Eg fekk dei begge to imot meg og han som kom i mitt køyrefelt såg meg ikkje, i alle fall ikkje tidsnok. Då var det bare å hoppa av sykkelen og få både seg sjølv og sykkelen utanfor køyrebanen. Ganske nifst!

Eg får spørsmål om snitt-fart på turen. Eg har ikkje notert det denne gongen, men det ligg stort sett på ca 15 km/t på lange dagsetappar. Ikkje noko fort, men det har heller ikkje vore viktig. Eg var også oppi over 19, og i dag var farten 22.6! Men det er jo utan bagasje! Då Sjur fulgte meg var me over 20 km i timen.

Eit anna spørsmål eg får, er om turen blei som forventa. Vanskeleg å svara på. Det går ikkje an å sjå for seg korleis ein slik tur vil bli, uansett kor mykje ein forbereder seg. Det blei nok noko mykje meir og gildare enn forventa! Eg har hatt det fantastisk kjekt! Har fått sjå veldig mykje av den flotte og varierte naturen i landet vårt! Sjå, høyra og lukta. Eg gledde meg mest til dei tre nordlegaste fylkene og det var nok der eg hadde dei største naturopplevingane. Dit skal eg tilbake, enten i bil, på sykkel, til fots eller med båt! Helst ein kombinasjon. Eg har møtt mange gilde folk! Hadde nok på førehand ikkje trudd eg ville koma i kontakt med så mange, men då eg kom med ein fullasta sykkel, fekk eg raskt spørsmål om eg hadde sykla langt, og så var praten i gang. Mot slutten av turen var folk så imponerte at eg fekk gratis både overnatting på campingplass og mat på bensinstasjonen!

Eg har ikkje gløymt dei våte og kalde dagane. Det var hardt med sju dagar i strekk med regn, tildels sterk vind og ein temperatur som låg på 8-10 grader! Då fekk eg ikkje konsentrert meg om så mykje anna enn å halda meg varm, skifta klær, få i meg nok og rett mat og å finna overnattingar i hus. Eg må også innrømma at eg var skuffa over tidspunktet for styggeveret. Eg hadde gledd meg til å sjå både Senja og Andøya, men det får eg ha tilgode. Har forresten vore på Andøya før, men det var vinterstid. Då var det storm og mange naust blåste på sjøen!

Men så kom finveret!! Eg hadde stort sett sol frå ytterst i Lofoten til og med Besseggen! Og eg fekk jo også sol på alle dei fire fjellturane eg hadde planlagt. Det treng forrresten ikkje vera sol når eg syklar. Overskya ver kan ofte vera like godt. Men når det er regn og samtidig kaldt, krev det ganske mykje av meg.

Eg har fått med meg så uendeleg mykje på denne turen! Ein del dagar har det vore stort sett bare sykling, men dei fleste dagane fekk eg gilde stopp eller avstikkarar til kyrkjer eller kunst av ulikt slag. Skulpturlandskap Nordland var spennande! Takk til deg, Liv, som gjorde meg merksam på dette. Ein del av skulpturane låg rett ved vegen, men dei fleste krevde ein liten avstikkar til fots eller på sykkel. Dei opne vegkyrkjene kunne det godt vore fleire av for meg. Eg har hatt mange gode, rolege stunder i ulike kyrkjer. Gode rasteplassar!

Så har eg jo fått besøkt familie og vener og vore med på eit par arrangement på generalforsamlinga for Misjonsselskapet i Trondheim! Gildt med både arrangementa og å treffa gode vener! I Lofoten tok eg meg god tid og fekk med meg mange avstikkarar. Glad eg tok meg tid til dette.

Eg har hatt god tid til å syngja salmer og songar og til å be og prata med Gud undervegs. Det har vore viktig for meg. Å ha fleire slike veker åleine med Gud har vore heilt flott! Eg håpar å ha lært kor godt det kan vera i kvardagen også her heime. I kristen samanheng dreg mange på retreat, stille dagar i eit kloster eller andre avsidesliggjande stader. Eg kunne nok ha tenkt meg det også, men føler eg har funne mi form for retreat på sykkelen. Ordet retreat betyr fristad, eller stad der ein kan trekkja seg tilbake og vera i fred. Stillheten og tausheten er retreatens tydelegaste kjenneteikn og viktigaste verkemiddel. Retreat er bøn, den indre samtale med Gud. Ein trekkjer seg tilbake frå kvardagens impulser, krav og gjeremål. Jesus sa til disiplane sine: "Kom med meg til ein øydestad, der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt." (Mark.6,31) Om det har vore mykje sykling, har det samtidig vore ei kvile frå alt det daglege. Og kyrkjene har hjulpe meg til å finna denne roen.

Det har vore kjekt å kunna meddela seg på bloggen og veta at mange hadde glede av å fylgja meg på vegen. Eg har somna mange gonger i skrivinga seine kveldar, men ville ikkje vore dette forutan.

Eg er bare full av takk for å ha fått denne sommaren! Har sagt før at det var turen i seg sjølv som var målet, ikkje å koma til Lindesnes. Eg gledde meg veldig til å treffa mann, barn, foreldre og vener  på Lindesnes, samtidig var det litt vemodig og nesten som eit antiklimaks å sykla dei siste mila. Nå var turen over! Det eg hadde gledd meg til, planlagt og kost meg med i tre år, låg nå bak meg.

Men nå skal eg kosa meg med å laga eit fint album og leva på alle dei gode minnene - og kosa meg med familie og vener!

Og kor går neste tur? Eg har ingen konkrete planar om ny sykkeltur. Turar blir det nok, men eg har ingen tankar om å slå denne rekorden. Eg ynskjer først og fremst å ha ferieopplevelser saman med Arne. Nå kan me kanskje begynna å drøyma meir konkret om pilegrimsvandring i Spania, til Santiago de Compostella? Det har me i alle fall lyst til. Me får sjå.... Det er lov å drøyma.

Eg håpar eg har inspirert andre til å sykla på tur i stor eller liten målestokk! Det er fantastisk å oppleva naturen frå sykkelsetet! Eller kanskje dette kan vera ein inspirasjon til å realisera heilt andre draumar. Gjer alvor av det de drøymer om!

Eg er full av takk! Det er vanskeleg å få takka alle som burde hatt ein takk. Men takken går i alle fall til

  • Gud, som har verna meg og vore nær meg i smått og stort, som har gitt meg ei helse som har gjort turen mogleg!
  • Arne, som har latt meg få desse fem vekene åleine, har backa meg opp og oppmuntra meg i årevis, og teke ansvar for alt her heime imens.
  • Pål, som har gjort ein kjempejobb med å redigera bloggen.
  • Trygve, som kom og gjekk Besseggen saman med meg.
  • Familien elles som bare har oppmuntra meg!
  • Gode vener og familie som har kome med helsinger, kommentarar, sms'ar, telefonar, gåver - og har vore med meg med si forbøn.
  • Alle eg har fått overnatta hos.
  • Alle gilde folk eg har møtt undervegs!!
  • Takk til alle som gjorde velkomsten på Lindesnes så flott!

Her runder eg av tur-bloggen min! Om nokon treng råd om sykkelturar, ruter eller utstyrsliste eller anna, er det bare å ta kontakt.

Eg vil oppfordra alle til å sjå meir av vårt eige land! - spesielt i nord!

Takk for fylgje!

Mange helsingar frå ei Inger full av takk!

søndag, 24 juli 2005

Salmesykkel

Salmesykkel Dei gamle salmesyklane forsvinn meir og meir. Sjølv om Kaizers prisverdig nok har fått det gamle trø-orgelet fram i lyset, er det vel kanskje ikkje først og fremst for å spela salmar?

Men sykkelen min er ein salmesykkel i ordets beste forstand! I alle fall på langturar. Eg syng salmar på både tørre og våte dagar, men lite i tunge motbakkar.... Der er det betre å "plukka tulipanar!" (sjå Tove Houck sitt dikt).

Me har i fleire år snakka om at eg burde hatt salmebok-stativ på sykkelen. Njål har tilbudt seg å laga eit, men eg har takka nei av trafikksikkerhets-grunnar. Men salmeboka er med! Gløymde henne på sykkelturen i fjor. Krise! Eg syng helst salmar eg kan får før, men det er godt å kunna slå opp når eg står fast. Og godt var det å ha henne då eg fekk salmehelsing frå Else-Marie, med den fine salmen på nr 686. Har lese og sunge han mange gonger på turen.

Eg er glad for alle salmane og songane me måtte lera utanat i Ganddal Pikekor! Ein av dei eg syng mest av desse, er "O store Gud, når jeg i undring aner, hva du har skapt ..." og refrenget: " Da bryter lovsang i fra sjelen ut: o/takk store Gud!" Denne lærte me også på engelsk før USA-turen. Hugsar lite av den versjonen.

Eg har mange songar å variera mellom:

  • Gud, du er rik, din godhet er stor!
  • Bred dina vida vingar
  • Blott en dag
  • Deg å få skode
  • Påskesalmar
  • Tante Anna sin godnattsong: Styr du min vandring, Frelser så kjær!
  • Herre signe du og råde
  • Jeg er i Herrens hender
  • Lær meg å kjenne dine veie(!)
  • - og mange andre!

Ein dag song eg kun barnesongar. Takk min Gud for hele meg! Hjertet, håret, HODET mitt, føttene som du har gitt....

Elles vil eg anbefala sang i tunnelar! Akustikken er fantastisk! Og ved å syngja kan eg få bort litt av redselen for det ubehagelege med å vera syklist i tunnel. Eg har ei lang rekke gode tunnel-songar på repertoaret. Lovsongar er flotte! Som :

  • Navnet Jesus blekner aldri!
  • Store Gud, vi lover deg!
  • Lov Jesu namn og Herredom! (omsett av Garborg!)
  • Din rikssak, Jesus, være skal..
  • Salige visshet

Eg kjem på eit fint minne frå dei vekene me budde i Jerusalem. Me var på besøk i St. Helena-cisterna nær Gravkyrkja, både Pål, Eirik, Arne og eg. Då stemde Arne og eg i Fader vår, tostemt. Akustikken gjorde det til noko verkeleg flott og andre turistar stansa opp. Me fullførte bøna og har dette som eit gyllent minne. Aldri har me vel sunge så fint!

Tulipaner

Eg har lova dykk dette diktet av Tove Houck:

TULIPANER

når

dagen

er

fargeløs

og tung

samler

jeg

hver

god

opplevelse

og

får

en

bukett

fargerike

tulipaner

Det er ikkje få gonger eg har brukt denne blomsterplukkings-teknikken til Tove Houck. Når dagane har vore tunge har eg leita fram alt eg har å takka for, vera glad for. Eg har aldri måtta leita lenge - og med eitt er ikkje dagen så fargelaus lenger. Dette har eg også gjort på turen. Når dagane var klissvåte, kalde, bakkane bratte og sykkelen tung, var det bare å finna fram alt det som var gildt: gode varme klær, sms'ar frå vener, familien som backa meg opp, god helse, blomstene langs vegen, dei gode polarbrøda, varm sjokolade hos Statoil, gilde folk på bensinstasjonen, hensynsfulle bilistar .....

Det gjeld både å sjå det store i det små, og å sjå kor uendeleg mykje eg har å takka for sjølv om enkelte dagar også kan by på vanskar, skuffelser og motløshet. Bare prøv!

torsdag, 21 juli 2005

Lindesnes!!!!

Img_3410_1  Det er vanskeleg å beskriva kva eg følte då eg rann ned siste vegstubben til Lindesnes og såg ca 30 kjende (og nokre ukjende) stå å venta på meg med norske flag, applaus og jubel!

Eg hadde mange tankar undervegs denne siste dagen. Gledde meg veldig til å møta dei som stod på Lindesnes, samtidig som det var litt vemodig at turen var over. Det er turen i seg sjølv som har vore målet, ikkje å ha turen unnagjort. Eg har drøymt om denne turen, om alt det flotte eg skulle få sjå og oppleve, i tre år. Kva nå? Eg var usikker på korleis eg kom til å reagera når eg kom i mål. Det blei ingen tårer, bare glede over å sjå att alle desse som gjorde velkomsten til ei stor oppleving for meg!

Den første eg sprang bort til var Arne! Han kom, saman med Eirik og Pål, direkte frå ferie på Solgården i Spania.

Lindesnes Fotografane var mange og eg blei fotografert i det vide og det breie, fekk blomster av Andrea og marsipankake av Rannveig og Leiv Roald, Solfrid og Tor, med teksten: Frå Nordkapp til Lindesnes. Og klemmane var mange og gode!! Mor og far tok turen frå Sandnes bare for å oppleva meg koma i mål. Sprekt!

Gode vener som var på ferie på Sørlandet, stilte mannsterkt opp. Eg blei fotografert ved skiltet med Nordkapp 2518 km (eg har sykla ca 3300 km). Men seremonien var ikkje slutt med det! Eg skulle innom fyrvaktaren og skriva i hans spesielle bok for dei som tek denne turen på sykkel. Eg skreiv ei side der og blei fotografert til boka og til Lindesnes fyr si heimeside.

Så var det å koma seg med sykkelen heilt opp til fyret for vidare fotografering. Flaget blafra godt i den sterke vinden og det var godt å få hjelp med å få sykkelen opp.

Me invterte dei frammøtte til kaker og fest på hytta til svoger Ole og svigerinne Marit. Veldig kjekt å få vera litt meir saman med familie og vener som hadde møtt fram! Takk til Ole og Marit! 19 stk fekk god plass i hytta.

Eg hadde lova å innfinna meg på fyret klokka 18 og klarte det nesten. Men det var ikkje så greitt å berekna tida pga alle stoppa undervegs. For alle som skulle til fyret måtte jo passera meg på veg utover. Allereie på E39 møtte eg familien Kvilhaug. På Reme stod familien Berg Hersdal med utvida familie og store flag i vegkanten. Dei hadde også fletta blomsterkrans eg skulle ha i håret - eller oppå hjelmen. Rundt neste sving stod Rannveig og Leiv Roald klar med fotoapparat og gode klemmar. Lenger framme blei eg filma av Ole då eg passerte. Neste stopp var då Arne og gutane passerte meg i den blå golfen vår. Dei tok også eit stopp lenger framme og klemmane blei ikkje mindre her! Mor og far passerte utan å stansa og eg var glad nokon kjørte vidare, for eg hadde knapt med tid etter kvart. Det eg ikkje visste, var at Sissel låg skjult i baksetet! Ho hadde starta å jobba klokka 6 den morgonen for å få bli med!

Ein stor TAKK til alle som kom til Lindesnes og gjorde denne dagen så fantastisk for meg!!

Me kom ikkje heim til Bryne før langt over midnatt, så det blei ikkje bloggskriving i går.

Takk til alle som har fulgt med meg på bloggen! Eg kjem nok til å skriva nokre ord til om kva turen har betydd for meg, men må få summa meg litt først. I dag har eg ikkje sykla, men det blir nok ikkje så lenge til eg tek meg ein tur - utan bagasje! Ellers ventar veven og jobben, men eg håpar på 2-3 dagar til fjells i august, bare Arne og eg!

Fortsatt god sommar til alle!!

onsdag, 20 juli 2005

Eg nærmer meg målet!

Måndag kveld kom eg meg til ein campingplass ved Nisservann. Lista meg inn på området der dei fleste hadde gått til ro. Resepsjonen var stengt, som så ofte før på mine ankomsttidspunkt. Eg møtte likevel ei dame som viste meg teltplass. Gjekk fort til ro.

Neste morgon vakna eg av plaskregn. Fekk pakka alt ferdig inni teltet før eg luska meg ut i regnet, heilt klar, iført fullt regnutstyr og hjelm. Då eg møtte den same dama som kvelden før, og ho høyrde kor langt eg hadde sykla, slapp eg å betala!

Dei første fem mila var tunge i regn. Så letta det litt etter kvart. Ettermiddags- og kveldstimane gjekk syklinga som ein leik. Då eg ankom vandrerhjemmet i Kristiansand hadde eg sykla 153 km. Nest lengste etappe på turen. Gjekk til ro og var spent på neste dags etappe - den siste.....

måndag, 18 juli 2005

Mange rare og fine stadnamn

Bilde161 Eg har passert mange skilt på turen. Dette var eit at dei gildaste! Det at denne fantastiske turen min snart er slutt, gir meg litt delte følelser. Målet har på eit vis vore turen, det å vera undervegs, få oppleva alt dette. Så på eit vis er det litt trist at det er over. Men akkurat nå gler eg meg så enormt til å møta att dei som kjem til Lindesnes (spesielt ein av dei!) at det er vanskeleg å tenkja på noko anna! Me har aldri vore borte frå kvarandre så lenge sidan me var 19 år. Ønskjer heller ikkje å slå denne rekorden. Men du så godt det kjennest å vera så glad i eit menneske!!

Lyspunkt langs vegen

Bilde202 I dag har det vore litt tungt å få mila unna. Hadde meg ein lang pause i Seljord og fekk både kyrkjebesøk, mat og sommarutstilling. Nå har eg klatra opp 300 meter og skal snart renna ned til Vrådal. Eg har meir krefter nå enn då eg starta klatringa, så det skal gå bra. Kor langt eg kjem, veit eg ikkje. Ville helt passert Nisservann, men .... Skal i telt i natt og på Vandrerhjem i Kristiansand siste natta.

Bilde205 Tove Houck har eit fint dikt om å plukka tulipaner. Det skal eg skriva til dykk når eg kjem heim. Det dreier seg om å sjå det lyse sjølv om dagen er tung. Tenkja på alt som tross alt er positivt. Det er ikkje vanskeleg når ein først går i gang. Mine lyspunkt oppover bakkane er mange: ikkje fluer, ein gild sms, midt i bakken stod modne markjordbær og venta på meg og her på rasteplassen står ei tavle med helsing frå Salme 121. Kunne fortsatt, men eg må vidare. De skal høyra meir frå meg.

Bilde206 Nei, eg er ikkje på Lindesnes ennå. Har bare tatt bilde frå NAFs veibok. Men onsdag kl 18 har eg tenkt å prøva å innfinna meg. Dei som er der og tek imot meg då, skal få ein god klem! - og alle blir invitert med til svoger Ole og Marit si hytte i nærheten. Kjekt å få prata litt med dykk der før me dreg heim same kvelden. 

Gratulerer med dagen, far!

Bilde198 Eg lita helsing til deg som har bursdag den 19. Eg fann denne fine revebjella til deg i dag. Veldig kjekt om de får til å koma til Lindesnes!

Sagavoll

Sagavoll Her hadde eg kombinert frokost og formiddagsmat i dag. Måtte ut å handla litt før eg kunne eta. Eg kjenner så mange som har hatt eit år på denne folkehøgskulen, og alle har hatt det gildt - så langt eg veit. Nydelege omgivelser for ein matpause!

Nå er det kanskje siste gong eg skriv blogg før eg er heime. Dvs eg skriv nok meir, men det blir ikkje lagt ut. Guttane mine dreg nemleg frå Solgården tidleg i morgon og kan nok ikkje gjera meir med bloggen før me er heime. Eg vil skriva ei form for oppsummering  - om det går an.... I alle fall reflektera litt.

Kveldslys

Bilde199 Eg kom meg lenger enn Notodden. Er nå på Vandrerhjem i Gvarv. Kneiken før Notodden gjekk svært godt. Klarte å sykla bakkane opp og fekk gode utforbakkar ned til Notodden. Har hatt sol heile dagen! Bildet viser syklist-skygge frå kveldssola. I tillegg ein havreåker. Heilt frå Tyrifjorden har det vore nydelege kornåkrar av ulike slag.

Bilde204 Eg ankom her etter at resepsjonen var stengt kl 22. Fekk telefonkontakt med ei gild, ung jente som kom og låste meg inn. Fekk også to skiver av henne. Eg var skrubbsvolten. Nå skal eg sova godt.

søndag, 17 juli 2005

Ny punktering!

Bilde194 Sjur slo følge med meg heilt til Hokksund i dag. Det betydde 6 nye, lette mil på racersykkel for meg! Så punkterte Sjur!  - dvs min sykkel. Same hjul som sist, forhjulet. På sykkelsti! Eg skal ikkje seia meir om dårleg vedlikeholdte sykkelstiar, det ville ikkje blitt vakkert.... Men ellers var det minste føre å punktera når sola skein og Sjur var med! Han klarte også å pumpe dekket hardt nok til å sykla på ei mil til næraste bensinstasjon. Der fekk nå fyllt meir luft. Det trengst nemleg mykje i dekka på ein så fullasta sykkel. Nå har me skilt lag og eg er på veg mot Notodden. Fekk råd om ein fin, roleg gamleveg av ein mann på bensinstasjonen. Håpar eigentleg å koma lenger enn Notodden, men får sjå. Veit eg har ein hard kneik å koma over før den tid.

Nieser og nevøar

Bilde196 Eg har ikkje fått bilde at alle her i dag, dessverre. Ingrid (Sjur si dotter) har vore ute det meste av dagen. Ellers er nieser og nevøer representert her. Det første bildet er av Håvard (Sjur sin yngste) på sin flotte sykkel. Bilde195 På neste bilde er han saman med sin fetter, Olav. Det siste er av Øystein, Vegard (Norunn sine) og Marte (eldste til Sjur). Bilde192 Takk for meg og takk for gåver i form av både sykkelklær og proviant! - og takk for lånet av rommet ditt, Ingrid!

Ein god dag på Hønefoss!

Bilde197 Det var kjekt å få så god tid denne dagen saman med familie. Sidan eg har lova å koma til Lindesnes onsdag kveld, har eg dessverre ikkje tid til å bli her to netter.  Eg har to søsken på Hønefoss: Norunn og Sjur. Norunn sin familie skulle avgårde til hytta i dag. Eg traff dei alle før dei drog. Og Norunn valgte å bli her saman med meg i dag og så dra etter dei andre i morgon! Me har kost oss her og fått god pleie både eg og sykkelen. Sjur har både vaska og smurt sykkelen. Eg har klart å vaska meg sjølv, men har blitt servert masse god mat av Hege og fått vaska klær. Så nå er eg klar for ein ny dagsetappe, mot Notodden. Og Sjur slår følge 5-6 mil, så då blir det racersykkel på meg! Kan ein ha ein betre bror?!