Velkomen!


  • Bloggen er nå flytta til arneberge.wordpress.com. Her er det ny aktivitet i tillegg til at alt dette stoffet er flytta over dit. Notata på denne bloggen er ofte relatert til Bibelen. Spesielt er eg interessert i arkeologi, historie og geografi knytt til Det nye testamentet. Elles skriv eg blant anna om reiseliv, friluftsliv, kyrkjeåret, israelsmisjon og om den kristne trua sine historiske røter. Bloggen er skriven frå Bryne. Enkelte notat har eit visst lokalt tilsnitt!

april 2008

su ty on to fr la
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      

tysdag 25. september 2007

Ei natt i Troas

Når eg les dagens bibelord, ser eg for meg eit varmt lokale med mykje folk, sterke kjensler og tett os frå mange oljelamper. Teksten gir eit uventa glimt inn i den første kristne misjonsverksemda. Me møter Paulus som forkynnar (med lange talar) og som omsorgsfull kristen leiar, på gjennomreise i Troas i dagens Tyrkia.

Teksten fortel om kor opptatt Paulus var av å forkynna Ordet og å samla sine medkristne rundt Bordet (nattverdsmåltidet). Eg trur både han og tilhøyrarane hans gløymde tid og stad den kvelden og natta. Og den unge Evtykos hadde nok funne den beste plasseringa av alle, der han sat i vindauget og trakk frisk luft. Bare så synd at han somna og fall ned tre etasjar ...

Teksten fascinerer meg. Den seier meg noko om intensitet og fellesskap blant dei første kristne. Og midt i dette får me høyra om eit fantastisk Guds under, på gata i Troas.

Her er teksten:

Første dagen i veka var vi samla for å bryta brødet. Paulus tala til dei, og han heldt på heilt til midnatt, sidan han skulle reisa dagen etter. Det var mange lamper i den salen ovanpå der vi var samla. Ein ung gut som heitte Evtykos, sat i vindauget. Då Paulus tala så lenge, fall han i djup søvn og datt ut gjennom vindauget frå tredje høgda. Han var død då dei tok han opp. Men Paulus gjekk ned, bøygde seg over han, slo armane kring han og sa: «Ver ikkje redde! Det er liv i han.» Så gjekk han opp att, braut brødet og åt, og tala endå lenge, heilt til det lysna. Då drog han av stad. Dei leidde guten heim i live, og det var til useieleg trøyst for dei. (Apg 20,7-12)

laurdag 15. april 2006

Det indre menneske

For oss som lever i vår kultur, er det heilt naturleg å skilja mellom det indre og det ytre menneske. Me opplever at me har eit indre liv med sjølvstendige tankar, kjensler og eit intellekt. Dette er ein tankegang som i stor grad har kome inn i vår bevissthet gjennom den kristne trua.

Helge Salemonsen hadde eit interessant foredrag om dette i P2-akademiet i dag. NRK omtalar foredraget Under kunnskapens tre. Om selvbevisstheten slik:

"Det moderne menneske roser seg av sin selvstendighet. Vi roser hverandre for individualitet og orginalitet. Men denne erfaringen av det indre menneske skilt fra det ytre, kom først med kristendommen. Mennesket erfaring av seg selv var en helt annen i middelalderen eller i det gamle Hellas. Homer's Illiaden er full av gode eksempler, andre finner vi i nedtegnelser fra livet i klostrene i gammel tid." Les eit utdrag av foredraget her.

Augustin (354-430), ein av kyrkjefedrane, er viktig for forståinga av "det indre mennesket". Men tankegangen går tilbake til NT. Ein fin tekst som forutset denne tanken, er Paulus si bøn om styrke og innsikt i Ef 3,14-21. Gjer gjerne denne bøna til ei bøn for deg sjølv og for dine næraste!

   
   
Difor bøyer eg mine kne for Far,
            
   
han som har gjeve namn til alt som heiter far i himmel og på jord.
         
   
Må han som er så rik på herlegdom,
    styrkja dykkar indre menneske med kraft ved sin Ande.
         
   
Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua,
    og de stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik.
         
   
Må de saman med alle dei heilage
    få styrke til å fatta breidd og lengd, høgd og djupn,
            
   
ja, kjenna Kristi kjærleik som er større enn nokon kan forstå.
    Må de bli oppfylte med heile Guds fylde!
         
   
Han som verkar i oss med si kraft
    og kan gjera så uendeleg mykje meir enn alt det vi bed om og skjønar,
            
   
han vere ære i forsamlinga og i Kristus Jesus
    gjennom alle ætter og i alle æver! Amen.

onsdag 25. januar 2006

Paulus si omvending

Verbum Forlag sin bibelleseplan for kyrkjeåret 2005/2006 fortel at det i dag er Apostelen Paulus sin omvendingsdag, og at denne dagen i gamal norsk tradisjon blir kalla Pålsmesse.

Då kan det jo vera på sin plass å repetera litt omkring Paulus si omvending. Paulus, som då heitte Saulus, var opprinneleg ein av dei som forfulgte dei første kristne, ja, han var faktisk den som organiserte forfølgingar. Så møtte han Jesus i eit syn utanfor Damaskus (i dagens Syria) og dette snudde opp/ned på livet hans. Etter ei tids opplæring blei han den viktigaste teolog og misjonær i den første kristne generasjonen. Omvendinga hans skjedde kort tid etter Jesu død og oppstode, omkring år 33. Meir stoff om Paulus si Damaskusoppleving finn du bl a her.

Eg tar med dei sentrale versa i forteljinga her. Resten kan du lesa i Apostelgjerningane kap 9 i Bibelen. "Saulus rasa endå mot Herrens disiplar og truga dei på livet. Han gjekk til øvstepresten og bad om brev til synagogane i Damaskus, så han kunne finna dei som høyrde Vegen til, både menn og kvinner, og føra dei i lenkjer til Jerusalem. Men då han var på veg og nærma seg Damaskus, stråla det brått eit lys frå himmelen omkring han. Han stupte til jorda og høyrde ei røyst som sa: «Saul, Saul, kvifor forfølgjer du meg?» «Kven er du, Herre?» spurde Saulus. Han svara: «Eg er Jesus, han som du forfølgjer. Stå opp og gå inn i byen! Der skal dei seia deg kva du skal gjera.» Mennene som følgde han, stod mållause; dei høyrde røysta, men såg ikkje nokon."

Det er Lukas som fortel om Paulus si omvending i Apostelgjerningane kapittel 9. Sidan gjengir han historia i talar der Paulus ser tilbake på opplevinga i kap 22 (forsvarstale til folket) og kap 26 (forsvarstale for kong Agrippa II).

laurdag 21. januar 2006

I apostlane sine fotspor rundt Efesos

I går kveld var eg ute og heldt foredrag over temaet I apostlane sine fotspor rundt Efesos. Eg hadde med ein del bilete frå Efesos og dei andre sendebrevsmenighetane, frå Kolossæ og Hierapolis (alt i dagens Tyrkia) og frå den greske øya Patmos. Bakgrunnen for foredraget var dei to turane som eg hadde i dette området i fjor og som eg har skrive ein del om her på bloggen.

Ein grovdisposisjon for foredraget var:

  • Innleiing om Efesos, ein viktig by i Romarriket, og om dei arkeologiske utgravingane der.
  • Efesos som kristen by: Byen er viktig i NT (Apostelgjerningane og breva) og viktig for den første kristne kyrkja (bl a vertskap for det økumeniske konsilet i 431).
  • Paulus i Efesos: Om Paulus som misjonær, om hans to opphald i byen og om opprøret som førte til at han forlét byen.
  • Ringverknadar av Paulus si verksemd i Tyrannusskulen. Eit eksempel: Epafras frå Kolossæ som reiser heim og planter menighetar i Kolossæ, Hierapolis og Laodikea.
  • Johannes i Efesos. Ulike tradisjonar om kva tid han kom dit. Forfølgjing under keisar Domitian. Forvisning til Patmos.
  • Johannes på Patmos. Johannes får sine openberringar som er grunnlaget for Johannes' Openberring.
  • Ein omtale av nokre av sendebrevsmenighetane: Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
  • Johannes tilbake til Efesos etter Domitians død. Johannes-tradisjonane i Efesos. Apostelens grav i Johannesbasilikaen.

Foredraget blei halde på ei samling for personalet på Tryggheim vidaregåande skule på Nærbø.

torsdag 3. november 2005

Paulus i Efesos

Img_4746 Paulus var i Efesos i to periodar på 50-talet. Han var misjonær der, og forkynte trua på Jesus blant folket i byen.

Den siste gongen Paulus forlot byen, var det under dramatiske omstendigheter. Det var nærast opprør i byen fordi Paulus blei oppfatta som ein trussel for det berømte Artemistempelet i byen. Det store teateret som låg midt i Efesos blei sentrum for bråket, eit teater som hadde plass til ca 25.000 menneske (sjå biletet)! Stemninga var så opprørsk at Paulus sine disiplar var redde for han og fekk forhindra at han gjekk inn i folkemassen. Du kan lesa heile historia om dette i ei levande skildring i Apg 19,23 ff.

Då dette skjedde, var det alt etablert ei kristen forsamling i byen. I Apostelgjerningane står det at Paulus, før han reiste frå byen, samla dei kristne og sette mot i dei (Apg 20,1). Det kunne nok trengast etter dei dramatiske hendingane. Seinare vaks kyrkja i Efesos, og byen blei i dei neste generasjonane ein viktig by for den kristne trua.

Men kva veit me om Paulus sitt misjonsarbeid i byen før problema tårna seg opp med uro i teateret?

Continue reading "Paulus i Efesos" »

søndag 30. oktober 2005

Artemis-tempelet

49_img_0238_efesos_artemistempelet Artemistempelet i Efesos skal ha vore heilt spesielt stort og flott. Det blei rekna for å vera eitt av sju underverk i verda i oldtida. I dag er tempelet borte. Men omrisset av plassen der det stod, er tydeleg som ei senking i terrenget (sjå biletet), og arkeologane har reist ei av søylene frå tempelet for å markera kor det ein gong stod.

Continue reading "Artemis-tempelet" »

fredag 28. oktober 2005

Efesos

52_img_0253_efesos Efesos var ein av dei store og viktige byane i Romarriket. Den hadde truleg ca 250.000 innbyggjarar og var hovudstad for ein av dei romerske provinsane. Byen låg på vestkysten av Lilleasia, i dagens Tyrkia.

Dei arkeologiske utgravingane i denne byen er blant dei mest interessante frå Romarriket. Her er det grave fram så mykje at me kan danna oss eit godt bilete av koss byen har sett ut. 

Img_4741_rotert Eg syns det er spennande å gå rundt i  utgravingsområdet. Det er så mykje å sjå! Det er først og fremst mange flotte bygningsrestar frå imponerande offentlege bygg. Mellom desse bygga kan me gå på breie og steinlagde hovudgater frå hellenistisk og romersk tid. Me kan også sjå restar etter store kristne kyrkjer som blei bygd nokre hundre år seinare.

Det første biletet viser litt av Hadrians tempel frå det 2. hundreår e. Kr. På det andre biletet står eg og ser utover det store torget (agora) som var den sentrale markedsplassen i antikken. Her har nok bibelske personar som Paulus, Johannes og Timoteus (som alle budde ein del av livet i Efesos) vore og gjort sine daglege innkjøp!

Paulus var den første som forkynte det kristne budskapet i byen. Dette var tidleg på 50-talet, altså bare ca 20 år etter Jesu død og oppstode i Jerusalem. Etter kvart blei byen ein svært viktig by i første kristne kyrkja. Store delar av Det nye testamentet er faktisk enten skrive i Efesos eller skrive til dei kristne som budde i byen!

Relaterte artiklar:

fredag 4. februar 2005

Athen

Viss du kjem til Athen i dag, kan du ikkje unngå å bli fascinert av Akropolis. Eit fjellplatå midt i sentrum, med fleire gigantiske tempel (foto: Bjarne Saltveit). Nokre av dei er relativt godt bevarte. Templa er 2400 år gamle; dei blei bygde mellom år 448 og 406 f Kr!

Dscn0598_akropolis Det betyr at templa var over 400 år gamle då Paulus kom til Athen. Då var byen, som 400 år tidlegare hadde vore så mektig, ein liten avsides by. Framleis var filosofane viktige i denne byen som ikkje heilt hadde greidd å følgja med i tida. Nå var det Korint som var ein raskt veksande og viktig storby med handel og internasjonale kontaktar rundt i Romarriket. Kanskje det var derfor Paulus ikkje stifta nokon menighet i Athen? Han ville nok heller satsa på Korint!

Når eg kjem til Athen, er eg først og fremst turist. Ein kulturinteressert turist. Eg lar meg fascinera og imponera. Eg studerer templa og andre bygningar og ser på dette som kunst og kultur. Og for meg er det heilt ok å sjå slik på dette. Men me kan jo merka oss at Paulus reagerte på ein heilt annan måte. Han blei først og fremst provosert. Kraftig provosert! Lukas fortel i Apostelgjerningane at Paulus blei harm i hugen då han såg at byen var full av gudebilete (Apgj 17,16).

Paulus nytta ventetida i Athen til å snakka med folk. Det vil seia at han vitna om trua på Jesus så snart han fekk ein sjanse. Dette gjorde han blant jødane i synagoga og blant dei filosofisk interesserte athenarane, som hadde samlingsplassen sin på Agora (det greske ordet for torget). I dag er Agora utgraven av arkeologane, og me får ganske godt inntrykk av koss det såg ut i gamal tid. Frå dette gamle torget kan me gå ein sti opp til Areopagos, ei lita høgd som var møtestad for domsstolen i byen. Dit opp blei Paulus ført. Der er det ein fantastisk utsikt; ned på byen og opp på templa på Akropolis, som ligg like ved.

På Areopagos talte Paulus på oppfordring. Han var blitt utfordra til å seia meir om kva han var så opptatt av. Og den anledningen brukte han på ein glimrande måte:

Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. For då eg gjekk ikring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg eit altar der det stod skrive: "For ein ukjend Gud". Det som de tilbed utan å kjenna det, det er det eg forkynner dykk.

Innhaldet i talen (som du finn i Apgj 17,22 ff):

  • Innleiinga der han fanga interessa hos tilhøyrarane med å seia at dei var svært religiøse. Dette likte dei nok å høyra!
  • Klage over avgudsdyrkinga i byen
  • Tale om rett og feil gudsdyrking
  • Kristen forkynning om Jesus, om omvending og om oppstode frå dei døde

Resultatet av talen var at nokre spotta og lo mens andre var interesserte og sa dei ville høyra meir ein annan gong. Men nokre heldt seg til han og kom til tru. Mellom dei som kom til tru, var ein av domarane på Areopagos, Dionysios, og ei kvinne som heitte Damaris.

Begge desse namna gir meg forresten gode assosiasjonar. Dionysios er namnet på ein gresk prest og munk som eg har møtt og som gjorde eit sterkt inntrykk. Han leier eit gresk-ortodokst kloster eg har besøkt eit par gonger. Og Damaris er namnet på eit interessant senter som er opptatt av å visa at kristendomen er aktuell for samtidskulturen vår.

Biletet er tatt ved Areopagos, og eg les og fortel her om Paulus sitt opphald i Athen (foto: Bjarne Saltveit). Dscn0601_arne_fortel_ved_areopagos Me kan merka oss eit par interessante ting ved innhaldet i Paulus sin tale på Areopagos.

A. Paulus hadde eit altomfattande perspektiv då han talte til athenarane, og han var krass i kritikken av gudebileta på Akropolis: For i han er det vi lever og rører oss og er til, som òg nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: "For vi er hans ætt". Er vi då Guds ætt, så må vi ikkje tru at guddomen liknar eit bilete av gull eller sølv eller stein, som menneskekunst eller mennesketanke har forma.

B. Paulus forkynte her direkte for heidningar. Dette er ikkje tale til jødar eller til "dei som trudde på Israels Gud". Derfor tok han ikkje utgangspunkt i GT og forkynte Jesus inn i den profetiske samanhengen, slik han ofte gjorde andre stadar. Nei, her tok han utgangspunkt i den religiøsiteten som var aktuell for tilhøyrarane, og det var den greske gudeverda!

For Paulus var templa på Akropolis provoserande, for meg er dei interessant og spanande kulturhistorie. Eg lever i ei anna tid, og me ser på templa meir som historiske monument enn som religiøse symbol. Men sjølv om eg lever i ei anna tid, gir Paulus meg viktige impulsar i talen på Areopagos. Han lærar meg noko om å ha eit bevisst forhold til samtidskulturen og om å gjera den kristne trua aktuell og levande for dei som har ei anna tru.

Tidlegare artiklar:

søndag 23. januar 2005

I Paulus' fotspor i Hellas

Det var på den andre misjonsreisa Paulus reiste over frå Lilleasia til Makedonia, som nå er ein del av Hellas. Dermed var evangeliet for første gong brakt til Europa. Paulus blei kalla over til vår verdsdel gjennom eit syn, fortel Lukas i Apostelgjerningane. Etter dette var Paulus i Hellas i ca 3 år i tida omkring år 50.

Kart_paulus_1 Denne delen av Paulus si misjonsverksemd er omtalt i Apgj 16,11 - 18,18. Les me denne teksten kan me følgja Paulus frå by til by. Det ser ut som om han stadig er på reisefot, men går ein djupare inn i teksten og samanliknar med Paulus sine eigne brev, ser me at han fleire stadar stoppa over lengre tid.

Reiseruta ser slik ut, med tilvising til bibelteksten:

  • overnatting ved øya Samotrake (16,11)
  • Neapolis, idag: Kavalla (16,11)
  • Filippi (16,12-50), truleg opphald på fleire månadar
  • Amfipolis (17,1)
  • Apollonia (17,1)
  • Tessalonika, idag: Thessaloniki (17,1-10), truleg opphald på ca 1 år
  • Berøa, idag: Veria (17,10-14)
  • Athen (17,15-34)
  • Korint (18,1-18), opphald på 18 månadar
  • Kenkreæ (18,18)

Den eldste delen av Det nye testamentet er skrive under denne reisa. Forskarane reknar med at Paulus skreiv 1. Tessalonikarbrev mens han var i Korint ca år 50.

Paulus kom tilbake til Hellas på den tredje misjonsreisa i tida omkring år 55 (Apgj 20,1-9). Ut frå Paulus sine eigne brev forstår me at han kom tilbake til Hellas etter dette òg, sjølv om Apostelgjerningane ikkje omtalar dette.

Koss tenkte eigentleg Paulus når han kom til ein by og ville forkynna evangeliet der? Me får eit lite inntrykk av dette når me les dette som han skreiv til dei kristne i Korint etter at han hadde budd der eit og eit halvt år:

Då eg kom til dykk, sysken, forkynte eg ikkje Guds mysterium med meisterskap i talekunst eller visdom. For eg ville ikkje vita av noko anna hos dykk enn Jesus Kristus og han krossfest. Veik, redd og skjelvande var eg mellom dykk. Og eg bar ikkje fram bodskapen min med overtydande visdomsord, men med Ande og kraft som prov. For trua dykkar skulle ikkje byggja på menneskevisdom, men på Guds kraft. (1. kor 2,1-5)

Relaterte artiklar:

Filippi

Byen

Filippi er i dag ein spanande ruinby. Det er mykje å sjå, og det utgravne området gir eit inntrykk av koss byen såg ut i romersk tid. Byen blei første gong utbygd av kong Filip II av Makedonia, far til Alexander den store.

I år 42 f.Kr. blei Filippi staden der to mektige fraksjonar i maktkampen i Romarriket tørna saman i eit av verdshistorias største slag. I følgje ein romersk historikar var det 100.000 soldatar involvert i slaget! Vinnarane var Antonius og Octavianus, den siste blei seinare kjent som keisar Augustus. Etter dette blei Filippi ein romersk koloniby med stor betydning.

Den første dåp i Europa

Då Paulus kom til Filippi, var han opptatt av å knyta kontakt med menneske som han kunne forkynna for, og som han kunne satsa på i det vidare misjonsarbeidet. I Filippi blei det kvinna Lydia som blei den lokale leiaren, og Paulus starta ei huskyrkje heime hos henne.

Paulus ville alltid først forkynna for jødane når han kom ein ny stad. Men saman med jødane trefte han òg menneske som trudde på Israels Gud, eller  ”dei gudfryktige heidningar” som dei ofte blir kalla. Dette var heidningar som på ein eller annan måte var knytt til jødane og til synagogen. Nokre av dei var vel det me i dag kunne kalla sympatisørar. Andre var direkte tilhengarar av jødane si gudstru. Desse var ei viktig målgruppe for Paulus sin misjon.

Dscn0557_altaret_ved_lydias_dpsstad_2 I Filippi var det så få jødar at dei ikkje hadde eigen synagoge. Derfor hadde jødane ein bønestad ved ei elv rett utanfor byen. Der trefte Paulus Lydia, ei rik forretningskvinne som var ei av dei som trudde på Israels Gud. Lydia begynte å tru på Jesus, og ho og familien hennar blei døypt der i elva. Dette var den første kristne dåpen i Europa. Seinare inviterte Lydia Paulus til å driva si verksemd i heimen hennar.

Bønestaden med Lydia sin dåpsplass er ein flott plass å koma til i dag. Den greske kyrkja har laga eit fint amfi ved elva, som etter norsk målestokk er omtrent som ein stor bekk. Ute i elva er det laga ein platting med eit altar (foto: Bjarne Saltveit). Me samla oss på dåpsplassen og las tekstane som handla om denne staden og om Lydias dåp. Ved sidan av elva er det òg bygd ei dåpskyrkje. Det er nok mange grekarar som ønskjer å feira dåp på denne staden, anten inne i kyrkja eller ute i elva. For oss blei det ein fin andaktsstad.

Forum

Midt inne i ruinbyen er Forum, det gamle romerske torget, godt bevart. Her blei Paulus og Silas ført fram for byretten då dei blei arrestert på grunn av verksemda si. Dei blei piska og sett i fengsel. Me las resten av forteljinga om Paulus i Filippi her på Forum, under nokre av dei store romerske søylene.

Paulus blei arrestert fordi det var nokon som meinte at han skapte uro i byen med forkynninga si. Det dei ikkje visste då dei piska han og sette han i fengsel, var at Paulus var romersk borgar og hadde krav på eit betre rettsvern og ei anna behandling.  Dette kom fram då Paulus seinare skulle reisa vidare, og det blei eit pinleg problem for leiarane i byen.

Paulus blei sett i fengsel. Eg veit ikkje om arkeologane nokon gong kan seia sikkert akkurat kvar dette fengselet låg, men me fekk sjå ei hole som blir rekna for å vera ein del av dette fengselet. I fengselet i Filippi skjedde det eit stort under:

"Midnattstider heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangane lydde på dei. Brått kom det eit sterkt jordskjelv, så grunnvollen under fengslet riste. Med ein gong sprang alle dørene opp, og lekkjene losna av alle fangane."

Bibelteksten fortel vidare at Paulus og Silas gjennom dette blei frie, og at fangevaktaren og familien hans begynte å tru og blei døypt. Det er elles slik at òg andre historiske kjelder fortel om eit jordskjev i området rundt Filippi ca år 50.

Heile historia om den første dåpen i Europa og om Paulus i Filippi står i Apgj 16,12-40.

Paulus og filipparane

Paulus fekk eit heilt spesielt forhold til dei kristne i Filippi. Dei støtta han i det vidare misjonsarbeidet i Makedonia og Hellas, og dei blei ein ”mønster-kyrkjelyd” som kunne vera forbilde for andre. Paulus sitt brev til filipparane kan eigentleg kallast eit vennskapsbrev. Høyr kor fint Paulus skriv då han ei tid seinare sit i fengsel i ein annan by og skriv brev til dei kristne i Filippi:

Eg takkar alltid min Gud når eg tenkjer på dykk. Og alltid, i alle mine bøner, bed eg for dykk alle med glede. For frå første dagen og til no har de stått saman med meg i arbeidet med evangeliet. Og eg er trygg på at han som tok til med si gode gjerning i dykk, skal fullføra henne - heilt til Jesu Kristi dag. Med rette tenkjer eg slik om dykk alle, for eg ber dykk i hjartet. Både når eg er i lenkjer og når eg forsvarar og stadfester evangeliet, har de alle fellesskap med meg i nåden. Ja, Gud er mitt vitne, eg lengtar etter dykk alle med Kristi Jesu hjartelag. (Fil 1,3-8)

Kyrkjeruinar i Filippi

Filippi1010186_img1_1 Det er i dag ruinar etter fleire store kyrkjer i Filippi. Dei er frå ca år 300 – 500. Spesielt ein av ruinane har høge murrestar, og gir eit godt inntrykk av kor stor og flott kyrkja har vore. Andre ruinar er meir låge murar som viser omrisset av kyrkjene. Kyrkjeruinane er med og peiker på det som historikarane veit frå andre kjelder: at Filippi var ein viktig by for den kristne kyrkja i denne delen av Europa i dei første kristne hundreåra. (Foto: Gabriel Tengsareid).

Å reisa til Filippi

Filippi ligg ca 15 km frå hamnebyen Kavalla langt nordaust i Hellas. Den næraste storbyen med internasjonal flyplass er Thessaloniki, ca 3 timars køyring lenger vest.

Eg syns det var fantastisk å besøkja Filippi. Det var så mykje å sjå. Bibeltekstane frå Apostelgjerningane og Filipparbrevet blei så levande då me var på staden. Eg reiser gjerne tilbake!

Relaterte artiklar:

Recent Comments

flickr


  • www.flickr.com
    Arne27's photos More of Arne27's photos

Dagens greske

Familie

Kyrkja