Arne Berge - Blogg

Israelsk tverrkulturell fest

Misjonærane Else Brit og Håvard Kleppe i Haifa skriv i sitt julebrev om ein tverrkulturell fest i den israelske byen nå i desember. Den slags relasjonsbyggjande arrangement får dessverre bare sjeldan prioritert plass i nyhetene. Else Brit og Håvard skriv også om eit tydelegare kristent nærvere i feiringa av denne festen i år i forhold til tidlegare år:

Tradisjonen tro sponser Haifa by et årlig arrangement for tverrkulturell forståelse. Det kalles ”Festenes fest” og skjer over fire lørdager i desember. Arrangementet skal samle jøder, kristne og muslimer i den arabiske bydelen Wadi Nisnas i downtown Haifa. Folk kommer fra hele Israel for å oppleve festen, som skal binde sammen hanukka, jul og ramadan. I år har det vært ekstra mye folk som albuer seg fram i mylderet av mennesker og salgsboder. Midt i området opptrer jødiske og arabiske artister. Bortsett fra at salget av nisseluer går bra, både til jøder og kristne, har det tidligere år ikke vært noe som minner om innholdet i de tre høytidene. Dette året er det en gruppe evangeliske kristne, både arabiske kristne og messianske jøder som deler ut kristen litteratur sammen. De har opplevd stor åpenhet; - foreldre som sammen med barna lytter til en kort evangeliepresentasjon og med glede tar med seg et nytestamente hjem.

Les heile julebrevet her.

Joels veg til tru

Eg har tidlegare skrive om den messianske jøden Joel som nyleg var i Norge.  I samband med besøket  er det skrive meir om hans spesielle veg til tru på Jesus. Sjå kva han fortel i ein artikkel på return2sender si nettside:

    - Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår. Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene), forstod vi at den ortodokse jødedommen vi praktiserte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge hva vi skulle tro på.    

Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og fortsatte å lese.    

- Da jeg kom til Jesaja 53 forstod jeg ingenting. Jeg leste det om og om igjen, men det var akkurat som om jeg hadde et slør foran øynene som hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen, og ba henne forklare dette for meg. Det jeg ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva Jesaja 53 betydde forstod hun at jeg var klar til å høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket, bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg, og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Messias og frelser. (les meir)

Oppdatering 18.11:

Joel delar her historia si på YouTube.

Messiansk storsamling

Håvard Kleppe, som arbeider for Israelsmisjonen i Israel, skriv interessante nyhetsbrev. Oktoberbrevet hans er nå lagt ut på nettet. Han skriv blant anna om ei storsamling i Galilea, der nærare 1000 messianske jødar nyleg var samla. Men som ei innleiing begynner han på Masada:

”Metusjalah” er ikke noen vanlig daddelpalme. Frøet ble funnet på Masada og stammer fra tiden under det store jødiske opprøret mot romerne i 66-73 e.Kr. I to år ble det pleiet i en planteskole for å verne det mot moderne sykdommer. Etter varme- og gjødselsbehandling i 2005, fikk Dr. Soloway og hennes team oppleve at historien ble nåtid, da frøet spirte og planten skjøt opp. Daddelfruktene i Judea var viden kjent for sin søte smak, og hvis ”Metusjalah” er en hunnplante, er det håp om å kunne tilby morplanter med historisk sus i grenene og original smak.

Er det fremdeles spirekraft i det gamle evangeliet, en jamaldring av dette daddelfrøet? Den årlige samlingen for messianske jøder og arabiske kristne i en skog i Galilea, vitner nettopp om spirekraft. Nær 1000 mennesker kom sammen til felleskap i troen på Yeshua. Ei gruppe ungdommer fra Beit Eliahu, under ledelse av Anne Grete Kristiansen, førte an i lovsangen. Dagens taler, pastor i en messiansk menighet på Karmel-fjellet, møtte evangeliet i Beit Eliahu for ca. 20 år siden. (les meir)

Det gamle frøet frå Masada har eg forresten omtalt tidlegare her på bloggen.

Joel

Joel hadde preika då eg var på gudsteneste i Immanuelskyrkja i Tel Aviv for få veker sidan. Nå kjem han hit og skal tala på møte på Fredheim Arena i Sandnes onsdag 31.10 kl 19.00. 

Det var spennande å høyra Joel si forkynning og å få eit møte med han etter gudstenesta. Joel var tidlegare ortodoks jøde. Nå er han messiansk jøde. Han opna seg for trua på Jesus som Israels Messias gjennom lesing av GT! I dag arbeider han i organisasjonen Jews for Jesus. Dessutan er han med i leiinga i den messianske forsamlinga i Immanuelskyrkja.

Preika eg fekk med meg, tok utgangspunkt i Matt 22,34-46. Han hadde følgjande disposisjon:

• What Jesus asks of us - a relationship with God - So what ...?
• Who Jesus Messiah is - both Lord and Son - So what ...?
• How Jesus reveals Himself - So what ...?

Eg skulle gjerne ha vore på Fredheim Arena denne kvelden. Dessverre kolliderer det med at eg er på landsstyremøte i Sandefjord! Men eg vil svært gjerne anbefala møtet for lesarar i Stavanger / Sandnes / Jærregionen.

For dei som kjenner Kristin og Odd Ivar (biletet) vil eg seia at møtet er eit must! Biletet av dei to, som nå arbeider i Immanuelskyrkja, er frå ei samling gruppa vår hadde saman med dei i parken i Gamle Jaffa etter den nemnte gudstenesta. Der fortalde dei to om korfor dei er i Tel Aviv og om kva oppgåver dei har i kyrkja. 

Jom Kippur

Jødane feirar i dag Jom Kippur, den store forsoningsdagen. Dette er kanskje den aller viktigaste heilagdagen deira. Bakgrunnen finn me blant anna i 3 Mosebok 16:

Dette skal vera ei evig lov for dykk: Den tiande dagen i den sjuande månaden skal de fasta og ikkje gjera noko slag arbeid, korkje den som er fødd og fostra i landet, eller innflyttaren som bur mellom dykk. For den dagen skal det gjerast soning for dykk, og de skal reinsast for alle syndene dykkar, så de vert reine for Herren. (3 Mos 16,29-30)

I bibelsk tid var offertenesta svært viktig i jødisk tru. Øvstepresten gjorde daglege offer for folket, og på Jom Kippur gjekk han inn i det aller heilagste og skvetta blod på "soningsstaden". På denne dagen blei også folket sine synder lagt over på ein bukk som blei sendt ut i ørkenen som syndebukk! Sjølv om desse skikkane er borte i moderne jødedom, er Jom Kippur framleis ein svært viktig dag i jødisk tru og tradisjon, med vekt på faste og bøn.

Dei messianske jødane (jødar som trur at Jesus er Messias) markerer også den store forsoningsdagen, og dei nyttar høvet til å forkynna at forsoninga har fått ein heilt ny dimensjon gjennom Jesu død og oppstode.

Intervju med Shmuel Aweida

Koss blir eigentleg messianske jødar, altså jødar som trur at Jesus er Messias, oppfatta i Israel?

Gjennom Caspari Center Media Review fekk eg i går tilsendt eit referat frå eit interessant lokalt intervju med pastor Shmuel Aweida. Shmuel er pastor i Beit Eliahu i Haifa. Dette er ein messiansk menighet som har nære kontaktar med Den Norske Israelsmisjon.

Det er inspirerande å oppleva Beit Eliahu. Her kan du lesa det eg tidlegare har skrive om denne menigheten, etter eit besøk i Haifa for to år sidan.

Slik blir intervjuet med Shmuel referert:

A reporter from the local Haifa paper Kol Bo (June 8) determined to investigate the "Messianic Jewish stronghold" in the city, and interviewed Shmuel Aweida, pastor of Beit Eliahu. Under the title "Messiah, Messiah" (taken from a popular Chasidic song), the article opened thus: "'We believe that the people of Israel are the chosen people, that the Land of Israel belongs to the people of Israel, and that God chose the people of Israel to be a light to the nations.' When these words are said in fluent, unaccented Hebrew, by Shmuel Aweida, 39, a Christian Arab born in Haifa, a graduate of a municipal school, they sound rather surrealistic." The cause of this surrealism lies in the fact that - as the interviewer, Chana Tal, points out - Aweida hasn't converted or become Jewish, but was born an Arab. Aweida's love for Israel - both land and people - is expressed, in Tal's words, "with a naturalness that arouses astonishment," leading her to raise the rhetorical question: "Confusing, no?"

Norske kyrkjeleiarar i Midt-Austen

For første gong på fleire år har det vore ein offisiell norsk kyrkeleg delegasjon på reise i Israel og dei palestinske områda. Poenget med turen var å ta opp dei kristne sin situasjon. Biskopen vår, Ernst Baasland, var med i delegasjonen. Eg har denne veka høyrt han fortelja om dei sterke inntrykka han sit igjen med etter turen.

Stavanger Aftenblad skriv i dag i artikkelen Kristne rømmer det hellige land noko om kva biskopen har sett og høyrt. Han fortel om korfor kristne emigrerer, om at kristne blir trakassert av både jødar og muslimar, om situasjonen i Hebron, om dei kristne sin rolle som brubyggjarar i den kompliserte situasjonen og om kva som kan skapa håp i dag. Artikkelen fortel sjølvsagt ikkje om alt dei opplevde, men eg anbefaler den gjerne likevel! Eg tar med nokre sitat. 

Om korfor dei kristne flyttar:

Kristne forlater Midtøsten i hopetall. For 100 år siden utgjorde kristne rundt 25 prosent av innbyggerne i regionen. I dag utgjør de 3,8 prosent. Fremdeles synker andelen, og det raskt.

Den israelske forskeren Justus Reid Weiner regner med at bare rundt 1,5 prosent av befolkningen i de palestinske selvstyreområdene er kristne. Selv i Betlehem, som hadde 75 prosent kristne i 1946, og i 1998 33 prosent, er det i dag bare 12 prosent kristne igjen.

- Utvandringen startet nokså tidlig for de kristne, sier Baasland. - Det var lettere for dem, fordi de ofte hadde familie i utlandet. Mange var velutdannede, og derfor mer fleksible.

Utvandringen av kristne er altså hovedårsaken til at andelen går ned. Derfor velger mange kristne ledere i regionen å skylde på israelernes nærvær, og den økte belastningen det medfører, som igjen gjør at folk gir opp og forlater området.

Når det blir færre kristne, blir det også vanskeligere å skaffe seg en ektefelle. Dermed flytter enda flere ut, eller forblir ugifte, om de da ikke velger å konvertere, siden det er et krav muslimske ledere oftest stiller for menn før det kan bli snakk om noe giftemål. Muslimer får også flere barn enn kristne.

- Det er heller ikke til å stikke under stol at kristne må tåle trakassering, sier biskop Baasland.

Om Israelsmisjonen:

Tilsvarende ble vi spurt av ordføreren i Jerusalem om statskirken eller den norske stat drev Israelsmisjonen, siden det var en «uvennlig handling». Baasland måtte dermed fortelle den jødiske ordføreren Uri Lupolianski at Israelmisjonen ble stiftet i 1844, altså et drøyt hundreår før staten Israel ble til.

Om sjølvmordsbombarar:

- Jøder ser at kristne arabere ikke er selvmordsbombere. Selvmordsbombere kan virkelig ikke sammenlignes med våre motstandsfolk under krigen. De rammet militære mål. Selvmordsbomberne dreper vilkårlig for å skape frykt. Dette er stikk i strid med kristen etikk.

Om grunnleggjande jødiske haldningar:

Baasland mener mange jøder og også politikere ser uretten, men sterke krefter innenfor militæret og blant ytterliggående religiøse grupper bestemmer for mye. Han tror likevel at det ikke kan vare. - Humanismen i det jødiske folket er så sterk. En kan hindre folk i å se dette. Men bare en begrenset tid.

Generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkyrkjeleg Råd var også med i delegasjonen. Han uttaler seg i artikkelen Situasjonen er uholdbar - kirkene tømmes på Den norske kyrkja si nettside. Denne artikkelen fortel at gruppa også var i kontakt med messianske jødar, noko også Baasland formidla fint då han fortalte om turen, men som journalisten ikkje hadde fått med seg:

- Dialogen mellom religiøse ledere er viktig for å bidra til å finne fredelige løsninger på konflikten. Flere jødiske og muslimske understreket at også de kristne er viktige og trengs i området. Det vil være alvorlig for hele samfunnet om kirkene blir borte fordi de kristne kirkene trengs med sitt budskap om fred og forsoning, sier Fykse Tveit.

- I vår kontakt med de kristne (messianske) jøder i Israel fikk vi et bilde av en voksende bevegelse, med sterk vekt på den enkelte gruppens selvstendige stilling i forhold til kirkene forøvrig. De utsettes for ulike angrep fra andre jødiske grupper og enkeltpersoner som ikke liker deres aktivitet. Det kan virkelig stilles spørsmålstegn om myndighetene i Israel håndhever religionsfrihet overfor disse gruppene, sier Fykse Tveit.

- Det vil være et slag for hele kristenheten om kirkene som er der røttene for vår tro er, blir bare museer og døde steiner. Det må også være ”levende steiner” der som ber og feirer gudstjeneste. Nå må det norske kristenfolk og norske politikere gjøre hva vi kan for å bidra i denne situasjonen, sier Fykse Tveit på vegne av delegasjonen.

Olav Fykse Tveit oppfordrar norske kristne til å besøka dei kristne palestinarane og han poengterer at det ikkje er farleg for turistar å reisa til Betlehem. Det er også mi erfaring. Eg var der for eit halvt år sidan og skal tilbake til hausten. På Shalomturen som Inger og eg skal leia i oktober, skal me besøkja det palestinske bibelselskapet og den lutherske kyrkjelyden i Beit Jala ved Betlehem.

Påskemåltidet

Det er ei heilt spesiell oppleving å vera med og feira påskemåltid. Når eg seier påskemåltid, meiner eg ikkje eit normalt, godt måltid i påsken. Eg tenkjer på eit spesielt og innhaldsrikt måltid som tar utgangspunkt i det jødiske påskemåltidet, et måltid fylt med tradisjon, liturgi, bibellesing og sosialt fellesskap. Samtidig tenkjer eg, som dei messianske jødane, på eit måltid som også inkluderer trua på Jesus i denne samanhengen.

Les kva Johannes Kleppe i return2sender skriv om dette:

Jeg forbinder påsken med fire beger vin: Livets, Frihetens, Velsignelsens og Håpets beger, som har sin plass i det jødiske påskemåltidet. Påskemåltidet er en stor familiefest der en feirer, og minnes det Gud gjorde da han fridde Israel fra slaveriet i Egypt.

Grunnstammen i det jødiske påskemåltid består av sju symbolretter og fire vinbegre. Gjennom ulike smaksopplevelser, spørsmål og skriftlesning gjenopplever man Guds frigjøring av israelittene fra Egypt. Når de messianske jødene samles til påskemåltid, er det naturlig å innlemme den andre påskens frelseshendelser i det som skjer. Jesu død og oppstandelse fullender den frelsen som det jødiske påskemåltid feirer. – Jeg pleier å si at vi skal feire det påskemåltidet disiplene hadde året etter Jesu død og oppstandelse. For det påskemåltidet kunne umulig være som det gamle.

Johannes skriv meir (her) og han gir også linker til meir stoff om påskemåltidet, stoff som inneheld liturgi, bibeltekstar, oppskrifter og bakgrunnsstoff.

Messianske jødar på israelsk TV

Det var noko heilt utanom det vanlege som skjedde då Jesustruande jødar nyleg blei presenterte på ein positiv måte i eit israelsk TV-program. Return2sender fortel om programmet, og gir også link så du kan sjå programmet:

Fredag 16 februar, i kveldens beste sendetid, ble en dokumentar på nesten ni minutter om messianske jøder sendt på israelsk TV2, foran noen hundretusen israelske tv-seere. Om man i Norge ikke forstår hvor banebrytende et sånt program er, kan man trygt si at jubelen stod i taket blant troende i Israel.

Generelt sett, har de messianske jødene blitt behandlet ganske dårlig i israelsk media. Dette programmet gjorde noe så uhørt som å fremstille et positivt, realistisk bilde av messianske jøder. Man fikk se den ekte, jødiske identiten disse mener å ha funnet i Jesus - "han er en av oss – han er jøde!"

(...)

I en messiansk familie ba en 8 år gammel jente en nydelig bønn rett fra hjertet; det gjør inntrykk på jøder som er vant til å lese/messe bønner, men som aldri har hørt bønn som samtale med Gud. Reporteren undret seg: "de ber ved å snakke naturlig til Gud når de vil og hvor de vil". Videre fikk man se lovsang og bønn fra en messiansk menighet, hvor den ekte gleden i det å lovprise Gud kom fram; man forstod at disse menneskene hadde et forhold til Gud.

Men er ikkje Israel eit kristent land?

Dette og liknande spørsmål har eg fleire gonger fått når eg har snakka om engasjementet mitt for misjon i Israel. Og det er nok slik at det er ganske stor forvirring om dette, langt inn i kristne kretsar her heime i Norge.

Nei, Israel er ikkje er eit kristent land! Sanninga er at dei aller fleste israelarar anten er jødar eller muslimar, og at dei ikkje nødvendigvis veit så mykje om Jesus. Dei trur i alle høve ikkje at han er Guds Son eller Messias.

Men det er ein kristen minoritet i landet, både i den jødiske og den arabiske befolkninga. For meg er det viktig å støtta desse gjennom misjonsarbeid. Spesielt utfordrande er det at bare 1-2 promille av jødane i Israel har sett at Jesus er den Messias som er lova i deira heilage skrifter. Det eg først og fremst er opptatt av i denne samanhengen, er altså å bringa det beste me har fått frå den jødiske kulturen (dvs trua på Jesus) tilbake til det jødiske folket.

Men dei lærar vel i alle høve om kristendomen i skulen? Nei, dei gjer faktisk ikkje det heller! Det ser likevel ut til at ting på gang. Den danske nettsida religion.dk melder nå om at arabiske ungdomar skal få tilbod om kristendoms-undervisning i israelske skular. Og at det kanskje i framtida kan opnast for dette blant jødiske ungdomar også.

Som noget nyt indfører undervisningsministeriet i Israel et tilbud om kristendomsundervisning i high schools på tværs af religioner.

Fra dette skoleår tilbyder israelske high schools undervisning i ”kristen religion”. Det har det israelske undervisningsministerium besluttet. Indtil nu har det kun været kristne studerende, som har måttet studere kristendommen, og på lignende vis har kun muslimer måttet studere islam og kun jøder studeret jødedom.

I første omgang tilbydes undervisningen kun muslimske og kristne arabere. Men ifølge lederen af det pædagogiske departement under undervisningsministeriet, professor Anat Zohar, er tanken, at det i fremtiden også skal være et tilbud for jødiske elever. Men det vil først ske efter en grundig evaluering af undervisningsforløbet.

Undervisningsmaterialet vil indeholde afsnit om Jesu liv, kirkens opbygning, bøn og retningslinier for adfærd i kirken. Det er udfærdiget af en kommission, der repræsenterer alle partier indenfor kristendommen i Israel.

I Israel er omkring 30.000 børn i skolealderen i Israel ud af en samlet befolkning på omkring syv millioner. Befolkningen består af 76 pct. jøder, 19,7 pct. arabere, hvoraf 82,6 pct. er muslimer, 8,8 pct. er kristne og 8,4 pct. er drusere. Derudover tilhører 4,3 pct. andre befolkningsgrupper.

Den kristne befolkninga i Israel er på 5.000 - 10.000 jødar (desse kallar seg messianske jødar) og ca 146.000 arabarar. Det er totalt ca 5.300.000 jødar og ca 1.300.000 arabarar i landet.