Arne Berge - Blogg

Alternative evangelier?

Oskar Skarsaune har skrive ein interessant artikkel om alternative evangelieskrifter i forhold til dei fire me har i Bibelen. Les her.

Nettprat om bibelomsetjing

Aftenposten har i dag hatt nettprat om bibelomsetjing med Hans-Olav Mørk frå Bibelselskapet. Bakgrunnen er arbeidet med ny omsetjing av Det gamle testamentet.

Den nye omsetjinga av NT ligg på nettet her. I april vil det bli lagt ut prøvetekstar frå GT.

Her er nokre få eksempel på spørsmål og svar:

Hei der. Hva med Guds navn Jehova, eller Jahve, som i grunntekstene av bibelen sto nesten 7000 ganger, blir det tatt med nå, eller er man enda redd for at navnet skal bli "misbrukt", som jo var grunnen til at navnet man ber om skal bli "holdt hellig" i fadervåret, ble tatt bort? På forhånd takk. Linda., Drammen

Hans-Olav Mørk: Kjære Linda! Takk for interessant spørsmål. Guds navn JHWH - som ingen lenger vet hvordan man uttaler, siden det blant jødene vokaliseres og leses som et annet ord - Adonai - vil bli markert i den nye bibelteksten. Ordet "Herren" - og noen ganger "Gud" - vil bli satt med små versaler ("små store bokstaver") i den norske teksten for å markere hvor de forekommer i den hebraiske teksten. Grunnen til at vi oversettter "Herren" er tradisjonen fra den gamle greske oversettelsen Septuaginta, som oversetter det med "kyrios", som på norsk betyr "Herre". I sammensatte gudsnavn som "Herren hærskarenes Gud" er det noen ganger "Gud" som fungerer som oversettelse av JHWH.

Hei, Siden Bibelen visstnok er Guds ord, krever det ikke ekstremt mye selvtillit å forandre disse ordene? Dag Sørås, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Dag Sørås! For et fantastisk relevant spørsmål! En bibeloversetter må fremfor alt være kritisk i forhold til sitt eget arbeid! I vårt oversetterarbeid forsøker vi å følge de samme kriterier for faglig forsvarlighet som man følger når man oversetter andre typer tekster. Det er svært vanskelig å oversette en tekst som er opptil 2500 år gammel, der vi ikke kan spørre forfatterne om hva de faktisk har ment med det de skrev! Spør du meg, krever bibeloversettelse en god porsjon ydmykhet, men også etterrettelighet: der oversetterne er i tvil om hva som faktiskt står, må man også inrømme det, for eksempel i en fotnote. Vi er også opptatt av at stadig nye generasjoner unge, ikke minst de som studerer teologi, skal lære seg bibelspråkene slik at de selv kan lese og fortolke kildetekstene.

Kan du forklare en ikke-troende som meg hvorfor vi skal tro på Bibelen? Bibelen er beviselig full av feil, feil-oversettelser, feil-kopier, bevisste teologiske forvrengninger osv. --- så hvordan kan noen påstå at dette er Guds ord? Bibelen er helt åpenbart en tekst skrevet av mennesker - uten guddommelig inngripen (i så fall ville jo Bibelen ha vært feilfri). Barry, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Barry! Takk for et viktig spørsmål. Vi anbefaler deg rett og slett å jobbe videre med spørsmålet gjennom å lese Bibelen og gjerne også faglitteratur om bibelens tilblivelse. "Den Fullstendige Bibelhåndboken" av John Bowker er gitt ut hos oss, og gir en god innføring i bibeltekstenes bakgrunn uten å legge skjul på noen av de spørsmålene som moderne forskere stiller til teksten. Gud ble menneske i Jesus. Helt og fullt menneske og samtidig var han helt og fullt Gud. På samme måte er det med Bibelen. Det er en menneskelig bok, som mange har arbeidet på og mange skrevet i og mange tatt vare på gjennom historien. Likevel tror den kristne kirke at Gud snakker til oss gjennom denne boka. Den er i stand til å skape tro hos den som leser med et åpent sinn, den tåler å bli motsagt, forsket på, slitt med et liv. Den eneste måten å finne ut mer, er å lese den selv. Man trenger ingen personlig tro for å gjøre det, og det er jo også fint, egentlig. Dette er også grunnen til at vi oversetter Bibelen: alle skal kunne lese og tolke den selv, uten å være avhengig av at andre tolker den for en.

Les heile nettpraten her.

Aftenposten har i dag også ein artikkel der leiarar i ulike kyrkjesamfunn uttaler seg om behovet for ny bibelomsetjing. Øystein Olsen frå Metodistkyrkja blir sitert på følgjande måte:    

Som øverste leder for Metodistkirken i hele Norden og Baltikum er han kjent med ulike oversettelser av teksten, og synes det er positivt med en ny norsk versjon.- Jeg har hatt flere gode aha-opplevelser ved å lese ulike utgaver på ulike språk. Det blir ofte fokusert på det negative når det kommer en ny oversettelse, men det er mange eksempler på det motsatte.     - Et konkret er i salme 121, der det heter «herren skal bevare din utgang og din inngang» i den norske oversettelsen fra 1978. I den nye svenske oversettelsen som kom for noen år siden er dette derimot endret til «herren skal bevare deg under alle av livets skiften.» Det synes jeg gjør innholdet mer forståelig, sier Olsen.

Om den nye GT-omsetjinga

Aftenposten har i dag ein større artikkel om Bibelselskapet sitt arbeid med ny omsetjing av Det gamle testamentet. Dei inviterer til og med til nettprat om bibelomsetjing med prosjektleiar Hans Olav Mørk i morgon. Og dei fortel at ei prøveutgåve av nokre tekstar (omsider!) blir offentleg i bokform og på nettet seinare i vår. Eg gleder meg!

Bibelen har blitt omsett på ny ca kvart 30. år. Siste omsetjing av heile Bibelen er frå 1978, med ei justering i 1985. Det betyr det at det er heilt normalt med ei ny omsetjing nå. Det dreier seg både om at det norske språket utviklar seg og om at det vitskaplege arbeidet med den bibelske grunnteksten utviklar seg. Dessutan tenkjer ein på nokre område annleis nå om prinsippa ein skal følgja. Når det gjeld utviklinga i det norske språket, trur eg det er rett å seia at nynorsk-utgåva har spesielt mykje å henta. Eg syns 1978-omsetjinga til nynorsk inneheld så mange forelda uttrykk, at det er på høg tid med ei ny utgåve. Eg kunne ha kome med mange interessante eksempel.

Når aviser skriv om slike ting, prøver dei sjølvsagt på å skapa litt sensasjon. Derfor fokuserer Aftenposten for eksempel på omsetjinga av Jes 7,14 og valet mellom å omsetja almah med jomfru/møy eller ung kvinne. Men dette er ikkje noko nytt for ein som er vant med å bruka Bibelen! I 1978/85-utgåva er drøftinga av dette tatt med i fotnotane. Det "nye" nå er at omsetjarane på ny foreslår å skriva ung kvinne i teksten, og truleg får gjennomslag for det, slik den tids omsetjarar også helst ville hatt det for 30 år sidan.

Her er nokre utdrag frå artikkelen. Først frå avsnittet om Jes 7,14:

"Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel" , heter det i den siste norske utgaven av GT fra 1978. Men i det nye forslaget vil profeten Jesaja forutse at Jesus vil bli født av en ung kvinne - ikke en jomfru.- Det hebraiske ordet almah betegner en ung kvinne som ikke har fått barn, men det sier ikke noe om at hun er ugift eller jomfru, sier Hans-Olav Mørk, prosjektleder for oversetterarbeidet i Bibelselskapet.

(...)

Torleif Elgvin, førsteamanuensis i bibelfag, forteller at bibeloversetterne ønsket å bruke ung kvinne i 1978-utgaven av GT.- Biskopene fikk imidlertid gjennomslag for at det skulle stå jomfru, forteller Elgvin.

Om ordet tukt (som har fått medieoppslag tidlegare i prosessen også):

Et ord som har endret betydning på norsk, er tukt. Det var årsaken til at Bispemøtet før jul anbefalte at ordet tukt ble fjernet fra de norske bibeloversettelsene.- I dag forbindes ordet tukt med kroppslig straff, men det hebraiske ordet betyr oppdragelse, veiledning og rettledning.

(...)

Barneombudet forteller at Bibelens bruk av ordet tukt er blitt brukt for å legitimere fysisk avstraffelse av barn i en del kristne miljøer.- Bibelen blir dessverre brukt av noen som et middel for å legitimere vold mot barn, og derfor burde man fjerne "tukt", mener barneombud Reidar Hjerman. "Herren tukter den han elsker", står i det i Salomos ordspråk i dag, men i forslaget til nytt vers vil Gud bare irettesette. - Grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Tukt er ikke ute i alle sammenhenger, men i de sammenhenger der ordet kan misforstås med kroppslig straff, er det ut, forteller Mørk.

Om bruk av metaforar:

Ett av målene med revisjonen av GT har vært å hente frem igjen bibelske metaforer som ble borte i 1978-oversettelsen.- Den mest kjente er hjertemetaforen, som brukes som symbol på menneskets og personlighetens sentrum, sier Mørk.

Eg syns det er ei svært interessant opplysning som kjem fram i artikkelen, nemleg at Bibelselskapet på bakgrunn av Dødehavsrullane opnar for å ta inn eit par nye avsnitt i bibelteksten. Det vil seia, nye er dei eigentleg ikkje, for dei har alltid vore med i Septuaginta, den gamle greske omsetjinga av GT. Men avsnitta er i vår tid blitt bekrefta gjennom dei gamle tekstane frå Qumran ved Dødehavet:

Den nye versjonen av GT vil også inneholde et par helt nye avsnitt i Samuelsbøkene som aldri tidligere har vært med i Bibelen. Manuskriptet som ligger til grunn for den norske oversettelsen av GT, er hovedsakelig basert på et hebraisk bibelmanuskript fra år 1000. Men i de såkalte Dødehavsrullene finnes det mer komplette tekster av Samuelsbøkene som man finner igjen i en gresk oversettelse av GT fra det andre århundret f. Kr. Disse avsnittene kommer nå med.- Dette vil bli den første Bibelen i verden med en så radikal gjengivelse av Samuelsbøkene, forteller Elgvin, også ekspert på Dødehavsrullene.

Elles må eg jo på denne bloggen, som har eit visst lokalt tilsnitt, ta med at Ingvar Fløysvik, ein av fagteologane som er med i omsetjingsarbeidet, bur her på Bryne.

Les heile artikkelen i Aftenposten her.

Oppdatering: Les også Bjørn Are Davidsens kommentarar til koss det lett kan bli laga sensasjon av slike saker.

Biblical Studies Carnival XXVI

Biblical Studies Carnival XXVI er nyleg publisert på biblicalia. Dette er ein vegvisar til artiklar skrive på forskjellige bibliobloggar den siste månaden.  Søren Holst på PergaMent omset det til Det omrejsende Bibel-tivoli 26 og foreslår at du gjer klar ein kopp te før du opnar sida. Sjølv vil eg heller satsa på ei kanne med kaffi. Men det får bli etter at flyttesjauen er over!

Namnet Jesus

1. januar er Jesu namnedag. Det var ein engel som fortalde kva guten skulle heite:

"... du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira." (Matt 1,20)

Namnet Jesus er ei gresk form av det hebraiske namnet Yeshua som betyr Herren frelser.

I Israel blir Jesus i dag omtalt som Yeshu, som er ei forbanning! Messianske jødar er derfor svært opptatt av å spreia informasjon om at han eigentleg heiter Yeshua, eit namn som set han i den rette samanhengen.

Ei av julegåvene som eg har gleda meg over denne jula, er salmeboka 316 salmer og sanger av Eyvind Skeie. Eg tar med hans salme til dagen i dag (nr 58). Sjå óg Eyvind Skeies blogg som har med denne salmen.

ÅRET HELLER, TIDER SKIFTER

Året heller, tider skifter,
kun hos Gud er evighet.
Gjennom alt som blir forandret,
fast er himlens kjærlighet.

Jesu navn er nyttårsgaven
som hans kirke får på jord,
navnet som en engel hvisket
til Maria, Jesu mor.

Jesu navn er frelsernavnet,
ett med nådens milde bud.
Jesu navn er guddomskraften,
den han brakte med fra Gud.

”Herren frelser!” Det er navnet
som han fikk fra englemunn.
Før oss, Frelser, gjennom tiden,
møt oss i vår siste stund.

PergaMent

Eg har (via PaleoJudaica) kome over ein dansk biblioblogg nå i romjula; Søren Holst på Københavns Universitet skriv bloggen PergaMent om bibelforskning og det der ligner.

Eg vil i denne omgang anbefala eit par artiklar på bloggen hans:

• Dødehavsrullerne "for dummies"
• Hvorfor skal indledningen til Juleevangeliet lyde så underlig?
  

Nanobibelen

Kor liten kan Bibelen bli? I jula har eg lese historia om at israelske forskarar ved hjelp av nanoteknologi  har forminska Det gamle testamentet og plassert det på ein chip som er mindre enn eit knappenålshovud.
Motivasjonen er nok først og fremst å skapa blest omkring denne teknologien. Og det har dei kanskje greidd? Du kan i alle høve lesa om nanobibelen fleire stadar på nettet, f eks hos BBC og i Jerusalem Post.

Gjesteskribent: Matteus

Jesus blir fødd

Då Jesus Kristus vart fødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, synte det seg at ho var med barn ved Den heilage ande. Josef, mannen hennar, var ein rettvis mann og ville ikkje føra skam over henne; han sette seg føre å skilja seg frå henne i det stille. Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:

Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son
og dei skal gje han namnet Immanuel
– det tyder: Gud med oss.

Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si. Men han levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin, og han gav han namnet Jesus.

Vismennene hyllar Jesus

Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dagar, kom det nokre vismenn frå Austerland til Jerusalem og spurde: «Kvar er den jødekongen som no er fødd? Vi såg stjerna hans gå opp, og no er vi komne og vil hylla han.» Då kong Herodes fekk høyra det, vart han svært uroleg, og heile Jerusalem med han. Han kalla saman alle overprestane og dei skriftlærde i folket, og spurde dei ut kvar Messias skulle bli fødd. «I Betlehem i Judea,» svara dei, «for slik står det skrive hos profeten:

Du Betlehem i Juda land,
blant fyrstane i Juda  er du slett ikkje den ringaste.
Frå deg skal det koma ein fyrste,
ein hyrding for mitt folk Israel.»

Då kalla Herodes vismennene til seg i løynd og spurde dei nøye ut om kva tid stjerna hadde synt seg. Så sende han dei til Betlehem og sa: «Gå og forhøyr dykk nøye om barnet. Og når de har funne det, så sei frå til meg, så eg òg kan koma og hylla det.» Då dei hadde høyrt kva kongen hadde å seia, tok dei i veg. Og sjå, stjerna som dei hadde sett koma opp, fór føre dei heilt til ho vart ståande over staden der barnet var. Då dei såg stjerna, vart dei umåteleg glade. Dei gjekk inn i huset og fann barnet hos mora, Maria. Og dei fall på kne og hylla det. Så opna dei skrina sine og bar fram gåver til barnet: gull, røykjelse og myrra. Men Gud varsla dei i ein draum at dei ikkje måtte fara attende til Herodes, og dei tok ein annan veg heim til landet sitt.

På flukt til Egypt

Då dei var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:

Frå Egypt kalla eg son min.

Barnemordet i Betlehem

Då Herodes skjøna at vismennene hadde lurt han, vart han brennande harm. Han sende ut folk og drap alle guteborn i Betlehem og nabolaget som var to år eller yngre; dette svara til den tida han hadde fått vita av vismennene. Då vart det oppfylt, det som er tala gjennom profeten Jeremia:

Eit rop høyrest i Rama,
gråt og høglydt klage:
Rakel græt over borna sine
og vil ikkje la seg trøysta.
For dei er ikkje meir.

Frå Egypt til Nasaret

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta barnet og mora og dra til Israelslandet! For no er dei døde, dei som ville ta livet av barnet.» Då stod han opp, tok barnet og mora og fór til Israelslandet. Men då han fekk høyra at Arkelaos hadde vorte konge i Judea etter Herodes, far sin, torde han ikkje fara dit. Han vart varsla i ein draum og fór til Galilea. Då han kom dit, busette han seg i ein by som heiter Nasaret. Slik skulle det oppfyllast, det som er tala gjennom profetane, at han skulle kallast nasarear.

Kjelde: Evangeliet etter Matteus 1,18-2,23, omsett av Den Norske Bibelselskap på www.bibelen.no

Martyren Rami

For to veker sidan blei leiaren for Bibelselskapet sin bokhandel i Gaza kidnappa og drept. Rami Ayyad (30) blei drept for si kristne tru og han er såleis ein martyr i vår tid. Dette er eit hardt slag for den kristne minoriteten i dei palestinske områda og spesielt for Det Palestinske Bibelselskapet. Aller verst er det sjølvsagt for den hardt ramma småbarnsfamilien som sit igjen etter ugjerninga! 

Dagen etter at det var skjedd, var eg på gudsteneste i Immanuelskyrkja i Tel Aviv. Der blei det informert om drapet og det var forbøn for og kollekt til familien hans. Det er fint å oppleva at det er kontakt og omsorg mellom messianske jødar og kristne palestinarar!

Seinare i veka hadde gruppa vår eit møte med Karin Riska, som er norsk utsending (frå Frikyrkja) og som arbeider i Det Palestinske Bibelselskapet. Det blei eit sterkt møte med henne. Me fekk høyra meir om kva som var skjedd og om koss dette påverkar arbeidet i Bibelselskapet. Elles fekk me høyra meir om det viktige arbeidet deira i Gaza, i Aust-Jerusalem og på Vestbreidda.

Karin skriv på bloggen sin:

Vi er i sjokk og kan ikke annet enn å vende oss til Gud med vår sorg, fortvilelse og mange spørsmål. Rami var en trofast Guds tjener i Gaza, han spredde rundt seg med fred, håp, varme, lys og glede, i et område som ellers er sterkt preget av mørke. Hans kjærlighet og nød for Gazas befolkning var stor. Han var også en svært god familiemann. Han etterlater seg en gravid kone og 2 sønner på 10 mnd og 2 1/2 år. Vær med og omslutt dem i bønn. (les meir)

Det Palestinske Bibelselskapet skriv på nettsida si:

Rami Ayyad, 30, manager of the Bible Society bookshop in Gaza, was kidnapped on Saturday near his home in Gaza City. His body was later found near the Islamic University on Sunday morning.

It is not known who is responsible for the killing. The attack comes six months after the Palestinian Bible Society bookshop was bombed, causing significant damage.

Mr Ayyad leaves a pregnant widow, Pauline, and two children; George (2yrs) and Wisam (9months).

The staff at the Palestinian Bible Society work against a constant backdrop of violence and conflict. They face the threat of attack daily. But they are dedicated to demonstrating the Bible’s life-changing message to the Palestinian people.

Rami was no different, and the bookshop he ran was an oasis in Gaza City. His death is a tragedy. During the last two months, Rami received direct threats to his life, and was challenged to refuse his faith. (les meir)

Evangelisten Lukas

Det er evangelisten Lukas sin dag i dag. Kvar evangelist har si vinkling på forteljinga om Jesus. Eg vil i kveld bare peika på eit par innhaldsmessige særtrekk ved Lukasevangeliet:

Lukas er for det første spesielt opptatt av å fortelja om Jesu kjærleik til dei som fall utanfor det gode selskap. Han er den evangelisten som skriv om koss Jesus tilgav kvinna som levde eit syndefullt liv (7,36-50). Han gjengir Jesu forteljing om den ventande faren sin kjærleik til den bortkomne sonen (15,11-32), han er den som tar med historia om Jesu møte med tollaren Sakkeus (19,1-10) og om røvaren som i siste stund på korset fekk løfte om bli tatt inn i Guds rike (23,39-43).

Lukas er for det andre spesielt opptatt av å visa at Jesus gjennom heile livet var prega av eit tillitsfullt forhold til Gud som Far. Han fortel om at Jesus alt som 12-åring kjente på behovet for å vera "i huset åt Far min" (2,49). I lidingshistoria møter med dette forholdet først i Getsemane (22,42), vidare i bøna då han blei korsfesta: "Far, tilgjev dei, for dei veit ikkje kva dei gjer" (23,34). Til sist døyr Jesus med orda "Far, i dine hender gjev eg mi ånd" (23,46).