Arne Berge - Blogg

Korfor stod Jesus opp?

Jesus lever! Det er den grunnleggjande bodskapen til oss nå i påsketida. Men korfor stod eigentleg Jesus opp frå døden? 

Bloggen Singing In The Reign, som er skriven av to katolske teologar, peikar på at teologen og filosofen Thomas Aquinas (på 1200-talet) rekna opp fem grunnar til Jesu oppstode:

1.  It reveals God’s justice. Because Christ humbled himself and died on the cross out of love and obedience to the Father, God lifted him up by a glorious resurrection.

2. It was necessary for the confirmation of our faith in Christ. Thomas cites Paul, who explains that the resurrection attests to the power of God (2 Cor 13:4).

3. It gives us hope for the resurrection of our bodies. This, of course, is the whole point of 1 Corinthians 15. As Paul writes, “Now if Christ be preached that He rose from the dead, how do some among you say, that there is no resurrection of the dead?" (1 Cor 15:12)

4.  It means death to sin and new life in Christ for us. Since we are united with Christ we have not only died with him but been raised with him to newness of life. Thomas cites Romans 6:4, 11: “We were buried therefore with him by baptism into death, so that as Christ was raised from the dead by the glory of the Father, we too might walk in newness of life… 11 So you also must consider yourselves dead to sin and alive to God in Christ Jesus.”

5.  It completes the work of salvation. This is an especially important point that is far too often overlooked. Christ’s death is not the only aspect of his work for our salvation. Again, Thomas cites Paul, who explains that Christ was “put to death for our trespasses and raised for our justification” (Rom 4:25). Most people forget about this verse and simply profess that Jesus died for our salvation--but that's only part of it! (les meir)

Varhaug gamle kyrkjegard

I påsken var eg ein tur i flott vinterver på Varhaug gamle kyrkjegard, heilt ute ved kysten her på Jæren. Kyrkjegarden har vore i bruk sidan mellomalderen. Her låg kyrkja for Varhaug sokn gjennom mange hundre år. Den første kyrkja på staden blei truleg bygd på 1300-talet, seinare blei det bygd nye kyrkjer på 1600-talet og 1800-talet. Den siste blei riven i 1905 då den nye Varhaugkyrkja var bygd på Odland. I dag står det eit lite kapell på staden.

"Det er sjelden vi ser evigheten. På Varhaug gamle kirkegård ser vi den." Slik skreiv journalist og forfattar Per Thomsen etter ei gravferd på staden i 1968. Eg trur eg skjønner opplevinga hans. Dette er ein fascinerande og veldig spesiell stad!

Eg føyer staden til lista over thin places.

Bakgrunnsstoff om påsken

Påsken er slett ikkje over ennå! I kyrkjeåret varer påsketida heilt fram til pinse, og det er Jesu oppstode som er det store og viktige tema i denne utvida påskefeiringa.

Påsken er den eldste kristne høgtida og heile kyrkjeåret er bygd opp med utgangspunkt i påsken. Den første kristne påskedagen var den dagen då Jesus stod opp av grava og dette gav den første vekedagen ei unik tyding for dei første kristne. Kvar søndag er eigentleg ein påskedag. (les meir)

Ei bøn på påskedagen

Lova vere du, vår Gud og Far! Himmelen og jorda syng av glede denne morgonen då lyset sprengde seg veg inn i gravmørket og Kristus stod opp av døden som den første av mange. Vi fattar det ikkje, det er for underfullt for oss at det som skjedde den morgonen i gravhagen, også kan skje for oss. Derfor ber vi deg: Kom til oss, Herre Jesus! Gjev deg til kjenne for oss og tak redsla vår bort! For berre då kan vi tru det som ikkje skjer og håpa det som ingen ser: at som du lever, skal også vi leva. I denne levande vona vil vi lova og prisa deg, du livsens sigerherre, frå æve til æve.

Denne kollektbøna for påskedagen er skriven av den danske presten Holger Lissner og er tatt med i Bøneboka (bøn nr 332).

God påske!

Eg ønskjer alle lesarar ein god påske!

Her er evangeliet for påskedag:

Tidleg om morgonen første dagen i veka, medan det endå er mørkt, kjem Maria Magdalena til grava. Då får ho sjå at steinen er teken bort frå grava. 2 Ho spring av stad og kjem til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og seier til dei: «Dei har teke Herren ut av grava, og vi veit ikkje kvar dei har lagt han.» 3 Då tok Peter og den andre disippelen ut og kom til grava. 4 Dei sprang saman, men den andre disippelen sprang fortare enn Peter og kom først til grava. 5 Han bøygde seg inn og såg linkleda som låg der, men han gjekk ikkje inn i grava. 6 Simon Peter følgde etter, og han gjekk inn. Han såg linkleda som låg der, 7 og duken som Jesus hadde hatt over hovudet. Den låg ikkje saman med linkleda, men samanrulla på ein stad for seg. 8 Då gjekk den andre disippelen òg inn, han som var komen først fram til grava. Han såg og trudde. 9 For endå hadde dei ikkje skjøna det Skrifta seier, at han måtte stå opp frå dei døde. 10 Så gjekk disiplane heim. (Joh 20,1-10)

Påskeaftan

Eg har vore på ferie på Sørlandet nokre dagar og har kome heim nå i kveld for å feira påskehelga i eigen kyrkjelyd. I kveld kl 23 skal eg på påskenattmesse i Time kyrkje. I morgon på høgtidsgudsteneste i Bryne kyrkje.

Påske er ei flott høgtid som rommar så mykje. Det dreier seg både om smerte og om glede. Eg vil likevel seia at Guds frelseshandlingar og håpet om det evige liv er det sentrale av påskebodskapen.

Langfredag

Det er langfredag i dag, ein spesiell heilagdag. Jesu død på korset står i sentrum. (les meir)

Men han vart såra for våre brot
og sundbroten for våre synder.
Straffa låg på han, så vi skulle ha fred,
og ved hans sår har vi fått lækjedom.
(Jes 53,5)

Skjærtorsdag

Det er Skjærtorsdag i dag. Her har eg samla nokre linkar til tidlegare artiklar på bloggen, knytt til Jesu lidingshistorie i Jerusalem:

• Getsemane
• Alle Nasjonars kyrkje
• Grotta i Getsemane
• Jesus i møte med dei jødiske leiarane
• Peters fall
• Kaifas' hus

Den stille veka

Denne veka blir ofte omtalt som påskeveka, noko som rett og slett er feil! Påskeveka begynner med første påskedag. Den veka som begynner med palmesøndag, heiter frå gamalt av Den stille veka.

Vil du ha ein god gjennomgang av kva kristen påske er, kan du lesa artikkelen Påskens overlevelseskraft.

Tilbake til uttrykket Den stille veka. Tore Kopperud, som eg hadde som lærar på praktikum på MF, skriv i boka På vandring gjennom kirkeåret (s 80):

... Sjeldent innholdsrik som denne uke er, har den gjennom tidene hatt flere navn: Den store uke, den hellige uke, den mørke uke, den sorte uke (i motsetning til "den hvite uke" etter påske) og sorgens uke. I "sorgens uke" klaget man over Jesu lidelse, mens man i "gledens uke" (første uke etter påske) jublet over hans oppstandelse.

Navnet "den stille uke" går helt tilbake til keiser Konstantin den stores tid (ca 325), da alt som kunne forstyrre helgefreden ble forbudt.

I den stille uke har man gjennom tidene lest beretningene om Jesu lidelse i utdrag eller de forskjellige evangeliene i rekkefølge. I vår tid kan i kanskje anbefale følgende:
Mandag: Matt 26-27
Tirsdag: Mark 14-15
Onsdag: Luk 22-23
Torsdag: Joh 18-19

Da har man hele lidelseshistorien  med seg når man kommer så langt som til Langfredag, og vi igjen skal være stille innfor en av disse beretningene ...

Prost Birger Foseide på www.orkdalsmenighetene.no skriv:

Frå gammalt av har veka mellom Palmesøndag og Påskedag vore kalla Den stille veka. Maria kan lære oss litt om å vere hos Jesus i stille tilbeding og undring. Kristen livsholdning er ikkje berre ord, aktivitetar og møtegang og liturgiar. Maria kan lære oss at det går an å hylle og tilbe Jesus som konge utan å bruke ord.

Ein betre vår ein gong

Anders Aschim, som eg har mykje felles med (gamal speidar, prest og bloggar på BlixBlog), har nå fått ferdig Blixbiografien sin, Ein betre vår ein gong. Eg er litt seint ute med å gratulera, men gjer det likevel.

Gratulerer så mykje, Anders!

Det er flott at boka har fått strålande omtale, sjå f eks Bjørn Kvalsvik Nicolaysen si melding i Dag og Tid:

Meisterleg om salmemeisteren

God sakprosa, eller litteratur i det heile, får vi når den som skriv, orkar å tenkje og skjønar at tenking er arbeid. Biografien om Elias Blix (1836–1902) er resultatet av hardt arbeid, men framlagt på ein leikande lett måte som gjer boka kjekk å lese, og svært opplysande, både for næmingar og dei som kjenner perioden godt. Her er det ei mengd nytt stoff, som vert sett inn i ei forklårande forteljing så det vert greitt å forstå både kva inntrykk Blix tok av om­­veltingane i samtida, og kva for påverknader han sjølv stod for. Det er meisterleg gjort, ikkje mindre enn eit kunststykke, å få den store mengda av nye opplysning­ar til å føye seg inn i eit stort heilskapsbilete, utan at framstillinga løyser seg opp i fragment og digresjonar og utan at det kjem trøyttande oppattakingar. (les meir)

Dagbladet har også melding av boka, sjå her.