PålBerge // Manshow.no // Vinteren 2009

Bloggen er flyttet -- vennligst les dette hvis du har havnet her

Hei kjære leser!

En fire og et halvt år lang epoke i min bloggekarriere er over. Fra og med i dag er all bloggaktivitet flyttet til Wordpress, verdens beste bloggsystem -- som i tillegg er gratis.

Hvis du har havnet på denne siden via en link, er jeg veldig interessert i å høre hvor du kommer fra. Derfor hadde jeg satt pris på om du skriver en kjapp kommentar med adressen til den siden som linket deg her. 

Hvis du selv er en blogger eller har en webside som linker til meg, vil jeg si (1) takk, og (2) vennligst link til www.manshow.no, ikke berge.typepad.com da den fases ut ganske snart.

Inntil videre holder jeg denne siden oppe kun for å dele denne informasjonen. Vær klar over at ALLE innlegg og kommentarer ligger på det nye domenet, så velkommen over på den andre siden!

Takk til Bjørnar for livsviktig hjelp ved flytting til nytt domenet og ny server, og takk til Typepad for mange gode år.

For siste gang på Typepad:
Ha en god dag, Pål.

Opphissende pyromani

I mitt nye hi finnes en peis. Eller, i følge wikipedia er det egentlig et ildsted, type lukket med skorsteinspipe laget i murstein, men jeg har alltid foretrukket -- og vært en ambassadør for  -- bruk av betegnelsen peis. Dette tar dessverre slutt i kveld, først og fremst fordi jeg i min lille sjekkerunde angående ordbruk og betegnelser for ildsteder fant ut at peis i følge den norske ordboka også betegner en pisk laget av kjønnslemmet (les: penis) på en okse. I dette innlegget, og fra og med i dag, vil jeg så langt det er mulig unngå peis til fordel for ovn. I mitt nye hi finnes en ovn.

Jeg elsker ovn og flammer. Helt siden jeg var ulvunge i speidertroppen (dette kan mange bekrefte) har jeg vært nesten psykotisk besatt av flammenes flakkende jakt etter oksygen i omgivelsene for å på nytt lyse opp i enda en ny flamme blant alle de andre. Flammer og brann er kanskje den beste terapien jeg har.

Den første uken med egen ovn har vært en fryd, sett fra mitt pyromaniske ståsted. Jeg har stort sett fyrt hver dag, og når jeg fyrer, holder jeg det gående hele kvelden. Jeg kan sitte en time foran ovnen for å få gang på oksygenreaksjonene, og være oppriktig stolt når jeg reiser meg opp fra flisene og setter meg i godstolen og ser at de sprudlende oransje barna klarer seg selv. 

Fra godstolen foran TVen ser jeg bort på ovnen som lyser opp den nå ganske lune stuen med et varmt og levende lys gjennom glassdøra. Jeg tenker for meg selv at flammene i ovnen er minst like god underholdning som et hvilket som helst TV-program.

Mat smaker bedre når man har laget den selv.
Flammer er varmere og vakrere.

Film: Pride and Glory

Kongefilm om korrupte politimenn med bl.a. Colin Farell og Edward Norton i noen av hovedrollene.

Youtube: Umbilical Brothers - Encore

"Magi" hvor kun ren humor, ferdighet og timing bidrar til resultatet fungerer utmerket på film -- spesielt med disse to (?) karene. Anbefales som et avbrekk fra din alltid usedvanlig travle hverdag.  

(via EirikB)

* Erlend Loe har en filmblogg på aftenbladet.no. Jeg følte det var verdt å nevne, bare. Så -- ja.

Ferdig emigrert

Det er dagen derpå for oss her i kjellerleiligheten i Arne Garborgsvei 31, og jeg har akkurat satt meg ned en i midlertidige sofa (leveringstid bør avskaffes) med datamaskinen i fanget og mobilt bredbånd i USB-porten. I bakgrunnen er sportslørdag på NRK viet vilkårlig oppmerksomhet mens jeg slurker i meg slushcola som et resultat av at verken Hanne Mari eller jeg er kommet helt overens med kjøleskapet enda. Jeg har på følelsen at slike vennskap pleier å gå seg til med tiden. 

Faktisk gikk flyttedagen i går oppsiktsvekkende bra, og vi er så og si installerte i vårt nye lille hjem. Selvsagt må det innrømmes at det gjenstår mye småplukk, men vaskemaskinen ser foreløpig ut til å svive, flammene i peisen varmer og det er mat i det iskalde kjøleskapet. Når det allerede nevnte fjernsynet i tillegg tar inn signal og bilde rett out-of-the-box, er det lite å klage på for undertegnede. 

I bakgrunnen farter Hanne Mari rundt og flytter klær fra for mange esker til for få hyller. I ny og ne stikker hun hodet inn i stuen og forteller meg om tilbud på diverse varer som hun plutselig kommer på og som hun tror jeg har interesse av. Jeg nikker og smiler. Min hjerne har ikke kapasitet til å lagre slike ting, selv om den blir fortalt det om og om igjen -- akkurat som hun ikke kan varenummer på forskjellige typer mobilladere utenat.

Det er lett å legge merke til forskjeller mellom oss når vi flytter sammen i en liten leilighet. Det er underholdende å se hvilke underliggende tanker man har om hvordan ting skal være og om hva man trenger, alt etter hva man har blitt vant med i våre tidligere hjem. 

Jeg trives foreløpig ekstremt godt på det nye flisegulvet i den lyse leiligheten vår -- og jeg gleder meg til å kunne invitere dere, mine venner, til kaffe traktet på Moccamaster, brettspill på bordet -- eller en film og litt gaming på Playstation. Dere kan allerede nå invitere dere selv -- så skal vi åpne huset så snart vi føler at rommene er presentable.

Til slutt vil jeg takke Geir Magne for lån av bil, Hans Erik for lån av rå muskelkraft og flyttelogistikk i særklasse og Arild og Anne Jorunn (svigers) for tiden og kjøreturen dere satt av til frakting av seng og til å hjelpe en nybegynner i møbelbygging med garderobeskapet.

Jeg endrer herved status til emigrert, og har fått et nytt hjem. Fantastisk.

Om jogging, blogging og skriveglede

For første gang på mange måneder har jeg jogget i flere timer i strekk. Jeg jogget på en snedig og krokete sti som hele veien skiftet retning og endret stil -- kanskje var det nettopp derfor jeg holdt ut så lenge som jeg gjorde. Ruten jeg valgte vil jeg aldri klare å finne igjen eller kopiere, men det betyr ikke noe: Jeg fikk tenkt en del og fant til slutt frem til mål. Etter å ha besøkt en hel haug med nettsteder og etter å ha fulgt enda flere linker, havnet jeg til slutt på en blogg om en annen persons trivialiteter i denne personens hverdag. Sliten og andpusten hvilte jeg meg på denne bloggen, og den ga meg nye impulser som igjen ble til blogginspirasjon.

Jeg har, som tidligere annonsert, planer om å gjøre en del forandringer på denne bloggen. Før jeg fortsetter, vil jeg få sitere meg selv i april 2008:

"Om kort tid vil hele bloggaktivteten forflyttes til Wordpress [...] En ny og forbedret utgave av bloggen kommer som sagt om kort tid."

Jeg fascinerer meg selv av og til. Jeg vil faktisk gå så langt som å applaudere meg selv -- selvsagt på den ironiske og selvnedverdigende måten. Som en siste kommentar til dette utsagnet fra april i fjor, vil jeg naturlig nok være den første til å ta selvkritikk for å ikke holde det jeg lover. Og en ting til: Jeg har tenkt å gjøre noe med det.

Etter en liten time med kvalitetsbrainstorming for meg selv, tror jeg nemlig jeg har funnet ut hva jeg vil forandre. Jeg tror jeg kom frem til det etter å ha lest Sissels allerede nevnte blogg, men jeg vet ikke om det var hun eller meg eller det hun skrev eller det jeg tenkte som gjorde at jeg kom frem til konklusjon som jeg er fornøyd med.

Jeg trenger en blogg som inspirerer meg selv til å skrive. De siste månedene har jeg funnet ut at jeg er langt mer glad i å skrive enn jeg selv har vært klar over. Lenge har jeg trodd at jeg blogget på grunn av et slags skjult ego som jeg ikke torte å innrømme, men nå er jeg ganske sikker på at det ikke har så mye med det å gjøre. Ikke er det for å underholde dere lesere heller, selv om det naturligvis er en bonus hvis noe jeg skriver kan gjøre din munn til et vakkert smil. Jeg skriver rett og slett fordi jeg liker det veldig godt, og fordi det er når jeg skriver at jeg tenker best. Når jeg ikke blogger er jeg travel, og da tenker jeg for lite. 

Dessverre er det slik at jeg av en stakkarslig grunn er jeg såpass estetisk anlagt (jeg ler jeg også) at jeg trenger en fin ramme før jeg i det hele tatt gidder å gjøre maleriet dypere, vakrere, morsommere eller viktigere. Og misforstå meg rett: Jeg vil det -- at innleggene skal være mer gjennomtenkte enn tidligere, at selve språket skal være så godt som feilfritt og at jeg skal lære (både språklig og faglig) når jeg først setter meg ned med et større innlegg.

Som nevnt (for snart ett år siden) skal Manshow "snart" over til Wordpress, slik Mobilbloggen, far og Bjørnar (for å ta noen eksempler) har gjort. Da vil jeg (blant mye annet) realisere en plan jeg har laget for alle disse irriterende filmanmeldelsene som har rotet på bloggen min nå nylig.

La meg avslutte som en realist, selv om jeg strengt tatt ikke kan kalles noe annet enn en håpløs drømmer: Akkurat nå står flytting i fokus. Så skal jeg kjøpe Mac (estimert til medio mars måned). Så skal jeg gjøre det jeg har lyst til på dette domenet.

God natt gutten min. Ja du ja.

Femten minutter med tanker

Det er femten fattige minutter igjen til klokka passerer midnatt og kalenderen viser fredag 16. januar. Det er femten små minutter igjen til jeg flytter ut fra mor og fars trygge krybbe. Femten viktige bloggminutter for å reflektere om det som kommer og om det som har vært.

Det er nok kanskje på tide å komme seg ut, selv om jeg har hatt det som plommen i egget i de trygge, hjemlige omgivelsene som jeg har lært å sette pris på. I kronologisk rekkefølge har søsknene mine flyttet ut, og når jeg nå forlater Kong Magnus gate bor mor og far alene uten barn i huset. Jeg mistenker at dette er en spennende epoke også for dem, dog den største omveltningen nok blir for undertegnede.

Jeg føler meg relativt godt forberedt. Jeg har smurt min egen matpakke siden jeg gikk i barnehagen, og jeg har vaskt mine egne klær i mange år. Jeg kan og liker å fyre i peisen. Jeg kjenner min kommende samboer bedre enn de fleste og vet at det er hun jeg skal bo og leve med resten av mitt jordiske liv.

Likevel er jeg sikker på at det blir en utfordring å flytte hjemmefra og inn med min nydelige fru. En positiv og spennende utfordring. Personlig er jeg veldig usikker på min egen ryddighet. Jeg streber og er fascinert av system og orden, men har likevel aldri klart å opprettholde dette over tid i noen av mine bopeler. Til en viss grad har jeg klart det i jobbsammenheng, i alle fall i større grad en på mitt eget soveværelse. Nå føler jeg meg fast bestemt på å klare dette, og jeg tror det er en slags nøkkel for trivsel at jeg lykkes -- både for min egen selvfølelses skyld, men også for Hanne Maris del.

I dag flytter jeg ut. Klokken har passert midnatt.

Se også: Flyttemelding

Film: Transformers (2007)

Sinnsyke, maskuline effekter -- til tider sabotert av det amerikanske krigsfilmsyndromet. Uansett en rå og mektig opplevelse.

Til informasjon

Jeg ser at jeg ikke har vært klar nok på dette tidligere: De av dere som er pro Manchester United og som bare er ute etter å sjikanere og lage kvalm i kommentarfeltet med billige og ekle kommentarer som favoriserer "The Red Devils", er på ingen måte velkomne på denne bloggen overhodet.

Hvis Ronaldo en gang skifter klubb, gjelder det samme selvsagt for supportere av den nye klubben. Takk.

Southend - Chelsea 1-0 etter 16 minutt

Ehh, okay!?

Oppdatering 23:00: Takk til høyere makter og tildels også Chelsea-spillerne selv som til slutt klarte 1-4 mot "topplaget" Southend. Det hele er selvsagt fortsatt småflaut, men det går i det minste an å legge seg uten traumer.

Film: Alpha Dog (2006)